Bloggåret 2008, Del 2

Så kommer oppsummeringa av de seks siste bloggmånedene i 2008.

Juli starta med åpninga av min nye blogspot-blogg. Endelig var det slutt på HTML-skriving, og det blei mulighet for kommentering. Nyåpninga blei feira med publisering av mine sjølkomponerte tilleggsvers til "Bæ, bæ lille lam". Nybloggen tok blogginga mi til nye høyder. Og juli med sine 12 innlegg blei en av mine beste bloggmåneder. Spesielt er jeg fornøyd med innlegga "Moldensernes stolthet" og "Relevant arbeidspraksis". Av andre ting som er verdt og nevne er at bloggen fikk nytt navn, at jeg var ute på en lang sykkeltur, og at jeg var på Møre og Romsdals høyeste fjell, Pyttegga med sine 1999,5 moh (et innlegg som fikk Eirik til å kommentere at jeg burde få meg dame snart (ref. kommentar 28.juli); jeg ville vel ordlagt meg noe annerledes, men... (vær så snill å ikke misforstå :D )).

August blei en liten nedtur, og de 10 innlegga er det ikke så mye å si om. Jeg prøvde å finne på nye olympiske leker uten særlig stort hell, men illustrasjonen den 11. august blei jo fin!

September med sine 12 innlegg blei litt bedre igjen. Jeg kunne presentere min nye terrengsykkel, jeg la ut et vakkert matematisk bevis, det var Høstweekend med BUF og bloggen min hadde ettårsjubileum. I tillegg kom det både halvmorsomme og halvseriøse innlegg.

Oktober starta med ei dramatisk utgave av ei fysikkoppgave før jeg kom med et litt barnerelatert innlegg. Ellers kunne de 11 innlegga by på blant anna statsbudsjett, gjørmebading på sykkel, møteuke og ett innslag av "snart eksamen". Tror ikke det er så mye mer å si.

November var en stor måned for meg. Jeg runda nemlig 20 år, og det blei feira med storslått bursdagsfeiring. På bloggen min kunne jeg publisere mange fine bilder av den lille og søte Kristoffers tidlige dager. Jeg merka også at jeg begynte å bli voksen. Jeg var nemlig langt fra så stressa for eksamen som jeg burde vært (hadde mye annet å tenke på, og det har jeg forsåvidt fortsatt). Ellers fikk den romsdalske delen av meg utfolde seg fritt, og det blei et "vakkert" innlegg som delvis var skrevet på romsdalsk (kjøm nok fleire æn gong, for det va fole arti å skrive ta innlegget). Videre kan nevnes at jeg blei utsatt for en kjedeblogg, at jeg var barnepasser i Betania (sammen med Ingrid, Hanne og Anders), og at jeg for første gang la ut en video (sauen Shaun, fantastisk barne-TV). Jeg publiserte også mange bilder av en snømannfamilie der snødama og snømannen holdt hverandre i henda og hadde en liten snøunge foran seg (noen lurte på om jeg begynte å bli romlemantisk av meg). Måneden avslutta med et veldig seriøst innlegg og tenning av første lys i årets adventskrans (som i år var animert!).

I desember hadde jeg egentlig ingen store planer, men da jeg så at Ingrid (++) hadde satt igang adventskalenderkonkurranse (jeg vant!) blei jeg inspirert til å ha en adventskalender på bloggen min. Det blei til adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel". Jeg klarte å få til ett innlegg hver dag i advent, og det førte til at desember totalt fikk hele 27 blogginnlegg (inkludert dagens). Og det er en rekord jeg tviler på at jeg kommer til å slå.

Med det var bloggåret 2008 over. Totalt har det blitt 134 innlegg med varierende tema og kvalitet. Jeg vil ønske alle sammen en god nyttårsaften, og så kommer jeg tilbake med nye innlegg neste år!

Dagens bibelvers:

"Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende." 5. Mos 11,12

Bloggåret 2008, Del 1

2008 går mot slutten. Bloggen min har hatt store oppturer og nedturer, og det har vært endringer og overganger. Jeg tenkte derfor at jeg kunne komme med ei lita oppsummering av bloggåret 2008. Her er første halvdel.

Januar blei en dårlig måned for bloggen min med kun 2 blogginnlegg. Det var faktisk like før den gikk under, men på slutten av måneden klarte jeg endelig å få i gang blogginga igjen. Ikke så mye mer å si om den måneden bortsett fra at det visstnok starta ei møteuke i Betania den 31. januar.

Februar blei en stor opptur med hele 14 innlegg. Innlegga gikk fra det informative via det fysikkfilosofiske til ett gledesutbrudd for første seier over Eldar i Ligretto. Februar var også tida for BUFs årlige skiweekend. Gleder meg voldsomt til 2009 utgaven og satser på at jeg ikke blir sjuk sånn som i år. Men det viktigste på bloggen min i februar var innføringa av "Dagens bibelvers". Fra 21. februar begynte jeg med å avslutte blogginnlegga med et bibelvers (som mer eller mindre har passa til dagens tema). Det håper jeg at jeg skal klare å fortsett med så lenge bloggen min lever.

Mars fikk med seg 12 innlegg før den forsvant. Måneden gikk med til midtsemesterprøver og påskefeiring, så innholdet er noe begrensa. Men den slutta med et fint bilde av ei plante som jeg vant under loppemarkedet i Betania. Den levde dessverre ikke så lenge.

I april blei det 11 innlegg og en ganske innholdsrik bloggmåned. Måneden starta med tipping av årets tippeligasesong. Ellers hadde april både morsomme og seriøse innlegg. Den er også prega av at årets sykkelsesong satte i gang. April kunne også by på en ny "tradisjon", nemlig eksamensnedtelling (ikke alle var like glad for den). Det blei også plass til noen gode og billige middagstips. De kom som svar på spørsmål fra diverse personer om hvordan man kunne få et månedsmatbudsjett til å bli mindre enn prisen av ei regnbukse (det letteste er å kjøpe ei dyr regnbukse; den vil også komme godt med i Trondheim).

Mai er det ikke mye å si om. De 7 innlegga går for det meste på eksamensrelaterte ting.

Juni fikk heller ikke mange innlegg. Den måneden stoppa det på 5. Men innlegga er mye mer positive enn de var i mai. I juni starta nemlig sommerferien, og første år i Trondheim var over. I juni blei bloggen min pynta av mange fine bilder (av mi nye bokhylle, mange bilder av huset vårt på Vestnes og et par fine tegninger som jeg fikk under sommerjobben i barnehagen). Måneden avslutter med sitering av et kompliment som jeg fikk av en av ungene i barnehagen: "Det skullje vore tre tå de Kristoffer, æn te å jobbe på Blåklokka (3-5årsavdelinga), æn te å jobbe på Marihøna (1-3årsavdelinga) og æn te å vare ute og måle." (då blei i utruleg rørt)

Avslutter her for i dag. Så får dere vente i spenning på del 2, som kommer i morra.

Dagens bibelvers:

"Ja, jeg minnes Herrens gjerninger, jeg minnes de under du gjorde før." Sal 77,12

Mett!

Nå har det blitt noen dager med godt inntak av mat. Jeg vil derfor karakterisere meg sjøl som ganske mett for øyeblikket. Har egentlig ikke noe veldig fornuftig å skrive om, men jeg tenkte jeg kunne legge ut noen bilder av et lite legoprosjekt fra lille julaften. Det blei ikke det helt store, men det er det eneste jeg har fått tid til foreløpig. Satser på at jeg får tid til mer når det etterhvert blir litt større pauser mellom måltida (nå blir de fleste "pauser" brukt til prating og tenking). Noen som klarer å gjette hva det er? (10 poeng :D)

Dagens bibelvers:

"Jeg vil la din buskap få gress på markene, og du skal ete og bli mett." 5. Mos 11,15

Juleevangeliet, DEL 24

Så er dagen kommet. Julaften, årets høydepunkt for små (og store) barn. Og med julaften kommer også tjuefjerde og siste del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel": 

Det var midt på natta, men stjerna over stallen strålte nå sterkere enn sola. Esel og de andre hadde stått utafor stallen og lytta ei god stund da det med ett kom en ny lyd. Det var lyden av barnegråt. Esel, Hund, Kamel, Sau, gjeterne og vismenna lista seg inn i stallen. Og der så de en liten gutt inntulla i skinnende hvitt tøy liggende på høyet i ei krybbe. Esel hadde ikke ord, og blei bare stående og se på da først gjeterne og så vismenna gikk fram til krybba, bøyde kne og tilba barnet. Så bar de fram gaver. Gjeterne kom med ull som de la rundt barnet, mens vismenna åpna skrina sine og tok fram noen vakre og velluktende gjenstander som Esel ikke visste navnet på. Mens Esel sto og så på det her gikk det sakte men sikkert opp for ham hva det var som var skjedd. Det her var ikke en vanlig gutt. Det var Guds gave til jorda. Det var som engelen hadde sagt det. Det var verdens konge og frelser som var sendt til jord. Den lille gutten i krybba var den redningsmannen som Gud hadde sendt menneskene. Alt som hadde skjedd hadde gått etter Guds plan. Selvom det kunne virke lite og stusselig var de nå vitne til det største av alle under. Jesus, Guds sønn, Messias, Frelseren var kommet til jorda for å frelse menneskene fra syndene deres.

Sånn slutter adventsfortellinga mi (håper dere har satt pris på den). Men så kan vi være utrolig glad for at historia ikke stopper der. For hva hadde jula vært hvis vi ikke også hadde hatt påska? Så la oss den jula her ikke bare tenke på barnet i krybba, men også på frelseren på korset. Han som døde for å gi oss muligheten til et evig liv og ei evig feiring hos Gud. GOD JUL!

Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!

------

Men jul uten Jesus har liten verdi.
Det blir som ei pakke med ingenting i.
For innhold er viktig, du tenker helt riktig.
Det blir ingen jul uten Jesus.

Dagens bibelvers:

"Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. Da de hadde sett det, fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn. Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene. Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte. Hyrdene vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem." Luk 2,1-20

Juleevangeliet, DEL 23

I går gikk mye av dagen med til å sortere legoklosser. Tenkte at jeg skulle ha et aldri så lite legoprosjekt i løpet av ferien, og da må klossene sorteres og organiseres sånn at jeg kan bygge uten å måtte leite etter hver kloss som trengs. Hva prosjektet ender med får dere sikkert se her en dag i løpet av romjula eller på nyåret.

Det er dagen før dagen i dag, og her kommer tjuetredje del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel": 

Det var en stor og merkelig flokk som var samla utafor stallen nå. Esel hadde akkurat fått høre Kamel si historie om hvordan stjerna hadde leda dem den lange veien til stallen. Og det gjorde Esel bare mer forundra. For hva ville skje med det barnet her når til og med stjernene fortalte om ham før han var født. De siste dagene og månedene hadde Esel lært, hørt og sett mer enn han hadde gjort hele resten av livet, men fortsatt var det mye han ikke forsto. Hvorfor var alle disse folka og dyra kommet for å se et lite barn? Her var det noe mer enn det et vanlig lite esel kunne fatte. Men alle dyra som sto rundt så på Esel som den store autoriteten. Det var Esel som hadde vært der fra begynnelsen, det var han som visste mest, og det var han som stadig fikk spørsmåla retta mot seg. Esel begynte å bli lei av å svare på de samme spørsmåla gang etter gang, og det var like før han sprang sin vei da de plutselig hørte et skrik inne fra stallen. Fødselen var i gang.

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:

"Kan du fatte Gud med din forstand? Eller kan du finne ut hvor Den Allmektige har sin grense?" Job 11,7

Juleevangeliet, DEL 22

I dag er det bittelille julaften. Det er altså bare to dager igjen til den store kvelden. Tror nesten jeg må begynne å anse meg sjøl for voksen siden jeg gleder meg mer til middagen enn til pakkene. Det er forresten ikke så mye julestemning i landskapet her i Romsdalen. Det ligger snø på fjella, men her nede ved fjorden er det bart, og været i går minna mer om en mild høststorm enn julevær. Hadde det bare vært noen grader kaldere hadde vi imidlertid fått en god halvmeter snø i går. Og nå virker det som om det kommer ei ny regnbyge. 

Så kommer tredjesiste (altså tjueandre) del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel": 

Nå når de nærma seg Betlehem kunne Kamel se stjerna tydligere time for time. Det kunne ikke være langt igjen. Snart var vandringa over, snart skulle han få svar på alle de spørsmåla som hadde begynt å surre rundt i hodet den dagen han først hadde sett stjerna skinne på himmelen. Kamel var ikke lenger den samme som han hadde vært den gang. Det virka som om det vare en evighet siden. Han hadde lært mye om verden rundt seg, men enda mer om hvem han selv var, og han var ikke glad for alt han hadde finni ut. Men han skulle forbedre seg, han skulle bli en ny og snill Kamel. Plutselig ropte en av vismennene "Se, stjerna har stoppa rett der borte! Nå er vi endelig her." Kamel blei rastløs og satte igang med å gallopere mot stjerna. Vismannen datt av, men Kamel brydde seg ikke. Han måtte se, han måtte være først. Men så stoppa han plutselig opp. For foran han sto en hel saueflokk og snakka med et esel og en hund. Det her kunne ikke være riktig. Men så hørte han at eselet sa "Og så sa den lysende mannen at barnet skulle bli en stor konge." Så hadde de kommet riktig likevel. Stjerna hadde leda dem på rett vei. De var framme.

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:

"Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem. Slik kunne de dra fram både dag og natt. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten." 2.Mos 13,21-22

Juleevangeliet, DEL 21

I dag blir det tur til sunnmøre for å besøke besteforeldra mine. Resten av slekta som befinner seg på disse breddegrader kommer også, så det blir nok et hyggelig førjulsselskap. Og kjenner jeg besteforeldra mine rett så kommer jeg ikke derfra før magen er godt fyllt opp. Trenger jo litt oppvarming til jul. Før den tid blir det imidlertid formiddagsmøte på Vestnes Bedehus (blir hyggelig det også).

Fjerde søndag i advent i dag. Det betyr at det siste lyset i adventskransen skal tennes. Ikke lenge igjen til jul nå!

No tenner vi det første lys,
åleine må det stå.
Vi ventar på det vesle barn
i krubba lagt på strå.

No tenner vi det andre lys,
dei står der stilt og skin.
Vi ventar på at Gud, vår Far,
vil sende Sonen sin.

No tenner vi det tredje lys,
det er eit heilagt tal.
Vi ventar på at Kongen vår
skal fødast i ein stall.

No tenner vi det fjerde lys,
og natta vert til dag.
Vi ventar vi på ein Frelsarmann
for alle folkeslag.

Men nå kommer tjueførste del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

De blei stående utafor stallen å vente før Sau endelig tok mot til seg og gikk bort til hunden som sov ved inngangen. "Er det her Frelseren skal fødes?" spurte Sau. Det virka ikke som om hunden hørte, så Sau prøvde en gang til litt høyere "Er det her Messias skal bli født?". Hunden våkna, men det virka ikke som om han hadde fått med seg spørsmålet, så Sau blei nødt til å repetere det en tredje gang. Da Hund endelig hadde fått med seg hva Sau spurte om, svarte han "Det skal nok fødes noen der inne snart, men om det er Frelseren, det veit jeg ikke. Men hvis du venter litt her skal jeg gå inn å hente Esel. Han veit alt om det her." Like etter kom Hund ut med Esel rett etter seg. Esel blei ganske overraska over den store flokken som var samla utafor stallen. Men da han fikk vite hva Sau og de andre ville, satte han i gang med å forklare alt som hadde skjedd siden den første gangen den lysende mannen hadde dukka opp i Nasaret. "Vi har også sett en lysende mann." sa Sau "Det var han som fortalte oss at vi skulle dra hit for å finne et barn som het Messias, Frelseren. Og den lysende mannen er forresten en engel fra Gud, for det sa gjeterne." Esel hadde hørt om både engler og om Gud, og når han så opp mot stjerna som strålte ned på dem begynte han å innse hvor stort det som var i ferd med å skje var.

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste." Jes 9,6

Juleevangeliet, DEL 20

No sit i på ferga frå Målle (Molde) te Væs(t)næs (Vestnes). Må nesten skrive litt nestenromsdalsk då (spesielt sida ferga heite Romsdal). E forresten litt skuffa øve ferga. Dei he bytta stolseta og dei e ikkje lik som dei va då i va liten. Og d lika ikkje nostalgien min. Turen frå Trondhæm te Målle gjekk fole bra. Lite trafikk og godt føre. Men no e d ikkje so fole lenge att te i e hæme. So i kan ikkje skrive so mykje meir. Her kjem del tjue tå adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Det blei mye oppstyr i gatene da Sau og resten av flokken kom vandrende. "Hvorfor drar dere hele saueflokken inn i byen?" ropte en sint mann til en av gjeterne. "En engel fra Gud sa at vi skulle leite etter ett nyfødt barn som skulle være Messias, og at vi ville finne ham i en stall her i Betlehem." svarte gjeterne ivrig. Sau så at folk rista oppgitt på hodet og gikk vekk derfra. Men hvordan kunne de gjøre det? Det her måtte jo være det viktigste som hadde skjedd i Betlehem siden David blei konge. Og den lysende mannen, som Sau nå visste at blei kalt for en engel, hadde jo sagt at det var viktig. Folk var så dumme, de trodde ingenting uten at de fikk se det sjølv. De gikk rundt om i byen og leita før de endelig fant en stall. Utafor lå det en hund og sov, og rett over hodet kunne de se stjerna lyse sterkere enn noen gang tidligere. De hadde kommet fram.

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:

"Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror." Joh 20,29

Juleevangeliet, DEL 19

Juleferie!

Endelig er siste eksamen unnagjort, og den gikk ganske raskt også. I skrivende stund er det litt over 3 timer siden eksamenen starta. På den tida har jeg gjort eksamenen, vært og handla julegave(r) og sitti på rommet mitt ei stund. Selve eksamenen er det ikke så mye å si om. Havner vel omtrent på en C. Men det er vanskelig å si når det er flervalgseksamen, og mange av spørsmåla har flere riktige svaralternativ og spørsmålstillinga er upresis og med ikke altfor godt språk (faktisk verre språk enn den setninga her). Men akkurat den eksamenen her tar jeg ikke så tungt. Jeg fortsatte "tradisjonen" fra mandag med å sitte et kvarter på slutten, spise, se ut i lufta og nynne på julesanger. Og den gangen her var det ikke bare fordi jeg hadde god tid, men også fordi jeg følte at jeg måtte gjøre noe fornuftig før jeg kunne levere!

Så nittende del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Sau lå og så på ei stor stjerne som lyste på himmelen rett over Betlehem. Ho hadde sett den lyse sånn i flere netter nå, og den hadde blitt sterkere og sterkere for hver natt. Sau trodde at den snart ville bli synlig også om dagen. Kvelden virka som om den skulle bli som alle andre kvelder da himmelen plutselig fyltes av et så stort lys at Sau ikke lenger kunne se stjerna. Gjeterne som satt rundt Sau blei livredde. Men så kom det en mann til syne i lyset, og han sa "Frykt ikke, for jeg kan fortelle dere om en stor glede. Hvis dere drar inn til Betlehem vil dere finne et barn som ligger i ei krybbe i en stall. Han er Messias, Frelseren." Og så hørte Sau den vakreste sangen ho noen gang hadde hørt. "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorda, i mennesker Guds velbehag". Sangen kom fra mange stemmer som var klarere og sterkere enn noe Sau hadde hørt før. Men det forsvant like fort som det hadde kommet. Gjeterne blei med ett veldig ivrige, og snart var Sau og gjeterne på vei mot Betlehem med hele saueflokken i hælene. 

Dager igjen til neste eksamen: Mange, ny nedtelling i mai!

Dagens bibelvers:

"Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss." Luk 2,8-15

Juleevangeliet, DEL 18

Tida går fort nå. De to siste dagene har jeg brukt på å "lese" omtrent hele pensumet i det fantastisk inspirerende faget Teknologiledelse, som på et eller annet tidspunkt er obligatorisk for alle på NTNU sine sivinglinjer. Faget inneholder litt av hvert (entrepenørskapsfakta, organisasjonsledelse, juss og økonomi) og kunne sikkert hvert nyttig om det hadde vært lagt opp på en god måte. Men når eksamen er flervalgsoppgaver med spørsmål som "Hva står på side 134 i kompendium 2?", "Hva mente NN om x?" og "Hva er trolig årsaken til at...?", da blir man litt lite gira. Derfor har jeg utsatt all lesing til de tre siste dagene. Og nå er det bare en igjen. Satser på at det går greit allikvel.

Nå er utkastet til alle resterende deler av adventsfortellinga mi ferdig, og vi går mot ei spennende avslutning! Men det er fortsatt noen dager igjen til den tid. Først kommer attende del av "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

For Esel var stallen det beste som kunne hendt, men han skjønte at det ikke var det beste for Maria i den situasjonen ho var i nå. Men det var det lite han kunne gjøre noe med, og Esel gjorde det beste ut av situasjonen ved å prøve og bli kjent med den oksen som sto i stallen. "Hva heter du?" spurte Esel. "Okse" svarte oksen før han fortsatte med å spørre om hvorfor Esel hadde dratt med to mennesker inn i stallen hans. Esel prøvde så godt han kunne og forklare hele historia. Han starta med den lysende mannen, og fortsatte videre med reisa og alle de andre merkelige hendelsene som hadde ført dem til stallen. I det Esel stoppa var Okse helt oppslukt og spurte om ikke Esel kunne forklare litt mer. Men Esel hadde enda ikke skjønt alt, og kunne ikke svare når Okse spurte hvem den lysende mannen var og hvorfor løva hadde stikki av. Slik gikk det noen dager, og fortsatt lå Hund utafor stallen. Og hver natt lyste stjerna, som nå sto rett over stallen, sterkere og sterkere.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til fjerde og siste eksamen: 1

Dagens bibelvers:

"En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ingen ting, mitt folk har ikke forstått noe." Jes 1,3

Juleevangeliet, DEL 17

Ei uke igjen til julaften. Her kommer syttende del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Med stjerna foran seg gikk reisa mye fortere. Nå rei de bare om natta og hvilte om dagen. For Kamel sin del var det greit. Han hadde alltid vært glad i mørket og likte den kjølige nattelufta. På denne måten gikk det ikke mange dager før de hadde Jerusalem i sikte. Det ble litt oppstyr i Jerusalem da de ankom, og da de bar fram budskapet sitt blei de raskt vist veien til slottet og kong Herodes. Kamel var nervøs, endelig skulle de få møte den nyfødte kongen. Dessverre måtte Kamel bli stående utafor sammen med kongens hester, mens vismennene gikk inn for å snakke med Herodes. Men han lærte nesten like mye der som vismennene lærte av samtalene med kongen og de skriftlærde. For Kamel kom raskt i snakk med en av hestene som sto der. "Er det lenge siden den nye kongen ble født? Hvordan ser han ut? Hva heter han?" spurte Kamel hesten. "Hvilken konge?" svarte hesten, "Her er det bare en konge, og han heter Herodes. Det har ikke vært født noen på slottet her på mange, mange år." "Men stjerna på himmelen betydde jo at det skulle ha blitt født en stor konge!" sa Kamel. "Da må dere nok ha kommet feil!" lo hesten før den galloperte til andre enden av stallen. Ikke lenge etter kom vismennene tilbake. Det eneste de hadde fått vite var at jødenes skriftlærde var at Messias, som Kamel skjønte at kongen skulle hete, skulle bli født i den lille byen Betlehem i Judea. Kamel syntes at det her bare blei merkeligere og merkeligere, men den natta lyste stjerna sterkere enn noen gang før, og de la ut på den siste lille biten av reisa.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til fjerde og siste eksamen: 2

Dagens bibelvers:

"Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem. De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel." Matt 2,1-6

Juleevangeliet, DEL 16

SMatteeksamen i går. Jeg var sjuk under eksamen, men allikevel er det den beste eksamen jeg har hatt i år. Det er ikke ofte man får tid til å sitte siste timen og se ut i lufta, spise lussekatter og smånynne på julesanger. Apropo lussekatter så har jeg et par frysere med lussekatter, boller, sjokoladekake, rips (råsaft og hel bær) pluss litt til. De fryserne er ganske fulle. Og for å få tømt dem inviterer jeg til frysertømming på fredagskvelden i 6-tida. Men en kanskje enda viktigere grunn til invitasjonen er at vi har en lang juleferie foran oss, og at det blir lenge til jeg får sett igjen alle de fantastiske folka i BUF. Så er du fortsatt i byen på fredag er du hjertelig velkommen. Mer informasjon er sendt ut på BUF-epost-lista.

Men det skjedde mer enn eksamen i går. Jeg, Erlend, Anders og Ingrid A blei invitert på middag til Sigrid Marie. Det var veldig hyggelig, men jeg fant ut i løpet av kvelden at jeg er veldig dårlig til å holde på mine egne hemmeligheter (noen som kan arrangere et kurs i å holde seg alvorlig?). De klarte nemlig å lure ut av meg ganske mye informasjon som til da bare jeg hadde hatt. Kanskje ikke så veldig lurt av meg å oppholde meg i samme rom som så nysjerrige og konspiratoriske folk når jeg ikke er helt frisk. Blei du nysjerrig nå så får du ikke flere svar av meg foreløpig. Og resten av personene i rommet har jeg gitt taushetsplikt! :D

Det her blei mye tull. Nå over til den seriøse og alvorlige sekstende delen av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Kamel var rask med å gå bort til vismannen og sparka han i sida til han våkna. Vismannen skjønte ikke med en gang hva det var som var skjedd, men da han så opp og fikk øye på stjerna var han plutselig lysvåken. Ikke lenge etter var de på veien igjen, og nå hadde de stjerna som viste dem veien de skulle ta. De fortsatte å ri hele den natta, og Kamel hadde mye tid til å tenke på det som hadde skjedd. Det den lille fuglen hadde sagt hadde faktisk vært riktig. Han som var så stor og klok hadde tatt feil, mens den lille ubetydelig fuglen hadde visst noe som han ikke visste. Heldigvis trodde alle de andre at det var Kamel som hadde finni stjerna på egenhånd. Vanligvis ville det vært nok til å muntre opp Kamel, men nå var det ikke nok. Hadde han oppført seg som en dum kamel. Ville den store kongen de skulle besøke vite det, og ville han straffe Kamel for at han oppførte seg egoistisk. Kamel visste ikke og var redd. For første gang i livet følte Kamel seg liten og redd. Og for første gang tenkte han på noen andre enn seg selv.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til fjerde og siste eksamen: 3

Dagens bibelvers:

"Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke!" Rom 12,16

Juleevangeliet, DEL 15

I går var det "Syng jula inn" med Frekvens i Betania. Det var en kjempefin opplevelse (TAKK Frekvens!), og en god start på julehøytida som vi snart går inn i. Det var kjempegodt å sitte høre på. Men jeg kan desverre ikke tillate meg full julestemning helt enda. Jeg har nemlig fortsatt to eksamener igjen. Den første av dem får jeg utdelt omtrent akkurat når det blogginnlegget her publiseres. Satser på at det går bra, sjølvom jeg er sjuk (men eksamen og paracet er vel en god kombinasjon?). Men jeg kan ikke la en eksamen komme i veien for publisering av adventsfortellinga mi (morsomt med autopublisering). Så her kommer femtende del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

De fant igjen hunden utafor ei dør langt inne i ei mørk bakgate. "Hvem er det som bor her?" spurte Esel. "Det er Betlehems snilleste mann" sa hunden "han gir meg noe å spise hver gang jeg kommer." Hunden gikk bort og dunka ene labben mot døra. "Jeg kommer, jeg kommer" var det noen som sa innenfra. Døra blei åpna og en mann med et stort og varmt smil kom til syne. "Hei, Hund. Er det du som kommer så seint på kvelden?" sa mannen. Josef tok mot til seg, gikk fram og spurte "Du har ikke et rom hvor jeg og kona mi kan overnatte. Ho er med barn og skal snart føde. Vi trenger hjelp!" "Det blir nok vanskelig" sa mannen."Huset er allerede fullt." "Har du virkelig ingenting?" spurte Josef bedende. Mannen så ut som om han virkelig tenkte seg om. "Jeg har en stall" sa han "Den er ikke stor, men dere vil i alle fall holde varmen der inne". "Tusen takk" sa Josef og Maria i kor. Mannen leda dem mot utkanten av byen. "Her er det" sa han da de til slutt var kommet fram. "Det er et par dyr der inne. Jeg håper det går bra. Og så må dere bare komme og si ifra hvis dere trenger mer hjelp." "Det her skal vi aldri glemme" sa Maria idet de gikk inn. Hund la seg ved åpninga og kikka opp på ei stor stjerne som lyste på nattehimmelen.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til fjerde og siste eksamen: 4

Dagens bibelvers:

"Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg." Matt 25,40b

Juleevangeliet, DEL 14

Det blir tidlig publisering i dag på grunn av at visse hendelser må ut i ord mens de er ferkst i minne. Har akkurat kommet hjem fra adventsfest i BUF. Det blei en veldig fin kveld. På menyen sto kalkun, og til kaffen var det mange kaker, og litt for mange lussekatter. De må jeg få med hjem i morra hvis jeg ikke klarer å donere dem til noen. Jeg blei igjen for å hjelpe til med ryddinga sjølvom jeg egentlig ikke hadde ansvar for det (hadde ansvar for lussekattene og Damenes tale (skummelt, men gikk bra)). Måtte nemlig gjøre meg fortjent til prisen årets "Lille hjelper" som jeg var så heldig å vinne. Det førte til at jeg blei igjen i Betania til nesten klokka 2. Da var vi ikke så mange igjen. Men vi var akkurat mange nok til at det var en plass for lite i de to bilene som var der. Så da fikk jeg meg en liten joggetur hjem. Og tida 14 minutt og 30 sekund er jeg ganske fornøyd med når vi tar i betraktning at det var glatt, at jeg var stappmett og at jeg var kledd i dress og hadde glatte finsko. Fikk noen merkelig blikk fra de jeg paserte på veien. Til slutt vil jeg benytte anledninga til å rette en stor takk til adventsfestkomiteen. Ingrid, Hanne, Henriette, Sigrid Marie og Vegar, tusen takk for kjempegod innsats!

(beklager litt ustrukturert språk, jeg er litt trøtt; skal se om jeg får retta litt seinere)

Tredje søndag i advent i dag, så da får vi tenne tredje lys i årets adventskrans:

No tenner vi det første lys,
åleine må det stå.
Vi ventar på det vesle barn
i krubba lagt på strå.

No tenner vi det andre lys,
dei står der stilt og skin.
Vi ventar på at Gud, vår Far,
vil sende Sonen sin.

No tenner vi det tredje lys,
det er eit heilagt tal.
Vi ventar på at Kongen vår
skal fødast i ein stall.

Så over til adventsfortellinga mi. For dere som ikke har lest alle delene anbefaler jeg å gå tilbake å lese (ikke fordi kvaliteten er noe særlig, men fordi det er greit med sammenheng i historia). Her kommer uansett fjortende del av "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Endelig var de framme. Det var seint på kvelden og det blinka i lamper fra noen av husa i Betlehem. Esel kunne nesten ikke huske at han hadde vært så glad noen gang før. Den lange vandringa var endelig over. De hadde klart det. Men Josef var fortsatt bekymra. De måtte finne en plass hvor de kunne bo under oppholdet. De gikk fra dør til dør, men overalt var svaret det samme "Vi kan nok dessverre ikke ta imot dere. Huset er fullt. Det har kommet så mange på grunn av folketellinga at vi kan bare ikke ta inn flere". Esel begynte å bli frustrert. Da kom det plutselig en løshund opp på sida av han. "Trenger dere hjelp" sa hunden. "Ja, det er fullt overalt" sa Esel "og Maria skal snart føde. Vi trenger en plass å overnatte." "Jeg veit kanskje om en plass. Bare følg meg" sa hunden før han sprang nedover gata. Esel begynte å rive i kjortelen til Josef. "Jeg tror han vil ha oss til og følge etter ham" sa Maria. Så satte de av gårde inn i mørket leda av bjeffa til hunden.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til tredje eksamen: 1
Dager igjen til siste eksamen: 5

Dagens bibelvers:

"...fordi det var ikke rom for dem i herberget." Luk 2,7b

Juleevangeliet, DEL 13

I dag er det Lucia-dagen, men det er også dagen for den årlige adventsfesten til BUF. Det skal bli morsomt, sjølvom jeg er redd for at jeg er litt småsjuk, men hvis jeg bestemmer meg for at jeg er frisk så går nok det bra. Jeg har ganske mye jeg skulle ha gjort (blant annet baking av mellom 60 og 70 lussekatter), og er derfor tidlig oppe også på en lørdag. Så her kommer trettende del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Kamel og de andre hadde vært på veien i mange dager nå, og de begynte å bli veldig usikre på hvilke retning de skulle fortsette i. De hadde ikke sett folk på mange dager og lurte på om de hadde rota seg skikkelig bort. Hvis de ikke snart fant veien eller så et tegn som kunne lede dem på rett vei så måtte de snu og vende tilbake. Det var det Kamel frykta mest av alt nå, for hva ville de andre kamelene si hvis han kom tilbake uten å ha sett den store kongen. Han turte ikke tenke på det. Den natta blei Kamel liggende å tenke. Livet hans hadde tatt ei helt uventa vending. Han var vant til å få oppmerksomhet ved hoffet, her var han midt ute i ødemarka uten å vite hvor han skulle. Og hvem skulle trodd at det var så slitsomt å skulle besøke en konge? Plutselig hørte han noen som sa "Hallo!". Han så rundt seg og oppdaga en liten fugl som sto og hakka i bakken med nebbet. "Det ser ut som om dere har gått dere bort" sa fuglen "jeg kan fortelle dere hvor dere skal dra". "Vi har ikke rota oss bort, og vi trenger i alle fall ikke hjelp fra en liten dum fugl som deg" sa Kamel, for stolt til å innrømme at han hadde null peiling på hvor de var. "Av og til kan de små vite vel så mye som de store" sa fuglen idet den fløy opp. Før den blei helt borte i horisonten kunne Kamel høre den si "av og til hjelper det og se litt opp isteden for å bare se på seg sjølv." Kamel så oppgitt etter den i det den forsvant på vesthimmelen. Og der på himmelen kunne han se ei stjerne som han hadde sett kun en gang tidligere.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til tredje eksamen: 2
Dager igjen til siste eksamen: 6

Dagens bibelvers:

"Og han sa til dem: Den som tar imot dette lille barnet for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste iblant dere alle, han er stor!" Luk 9,48

Juleevangeliet, DEL 12

I går hadde jeg en ganske så produktiv dag. Jeg "leste" gjennom hele pensum til eksamenen til mandag, jeg prøvebakte lussekatter, jeg strøyk skjorta mi, sydde inn en knapp på dressjakka, var småsjuk, skreiv noen nye adventsfortellingepisoder, vaska og hengte opp klær, så håndballkamp, glømte å lage middag, bytta sengetøy og var og handla mat og noen halvjulegaver. Ikke ofte man rekker så mye når man forsover seg og ikke står opp før klokka 9. 

Nå er vi halvveis gjennom adventstida (tida har gått fort). Det er derfor klart for tolvte del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Dagene gikk og de kom nærmere og nærmere Betlehem, men Esel merka at kreftene begynte å bli oppbrukt. Etter å ha båret på Maria i flere dager hadde ryggen hans begynt å verke. Dette var noe han ikke var vant til. Arbeidet på verkstedet hjemme i Nasaret kunne være tungt, men det her var rett og slett uutholdelig. Men han kunne ikke stoppe. Maria kunne ikke gå sjølv, og tida for fødselen nærma seg. De måtte være i Betlehem før ungen kom. De bare måtte rekke det. Slik holdt Esel motet opp i flere dager, og da han til slutt trodde han måtte gi opp kunne han endelig skimte en liten by i det fjerne. Det er ikke lenge igjen nå tenkte han. Snart kan jeg slappe av. Snart skal vi endelig få hvile. 

Fortsettelse følger...

Dager igjen til tredje eksamen: 3
Dager igjen til siste eksamen: 7

Dagens bibelvers:

"Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag." 2.Kor 4,16

Juleevangeliet, DEL 11

I går starta dagen med at jeg blei i litt dårlig humør. For da jeg var på Hank Sport for å klage på den knekte skistaven måtte jeg nemlig krangle ganske lenge med betjeninga før jeg fikk ny stav. Og krangling liker jeg ikke i det hele tatt (hvorfor kan ikke alle bare være snille og greie?). Men det gikk over etterhvert, og litt etterlengta Ligretto-spilling på kvelden hjalp godt på humøret. Nok om det. Her kommer ellevte del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Da de rei ut byporten var det fullt av folk som hadde møtt opp for å ønske dem lykke til på veien. De sto og vifta med palmeblad og klær. Kamel kunne se noen av de andre kamelene stå og skue etter ham. Han retta seg opp for å ta seg bedre ut. Han skulle være borte lenge, så det var viktig at det de huska ham for var hvor staselig han så ut. Til slutt var byen så langt borte at de ikke kunne se den lenger. Vismennene diskuterte seg imellom om hvilken vei de skulle velge. Kamel var ikke så veldig interessert i samtalen, men han fikk med seg at ingen egentlig ikke visste hvor de skulle. De gamle skriftene hadde nemlig ikke sagt hvor kongen skulle bli født. Det eneste de visste var at stjerna hadde vært vest på himmelen og at de derfor mått dra mot vest. Kamel og de andre kamelene fortsatte derfor vestover uten å vite hvor de skulle, hva som ville skje på veien, eller hva som skulle møte dem når de kom fram.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til tredje eksamen: 4
Dager igjen til siste eksamen: 8

Dagens bibelvers:

"Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike!" Mark 10,25

Juleevangeliet, DEL 10

Nå er jeg snart på vei ut for å klage på skistaven fra i går, og jeg må nesten få en ny. For sjølv om jeg ikke akkurat har for lite penger så er det ganske dyrt å ha en skistav til 700 kroner i kun halvanna time. Men først må jeg regne litt mer matte og bytte en sykkelslange.

Jeg fikk spørsmål fra Sigrid Marie i går om jeg ikke kunne prøve å publisere litt tidligere på dagen, og det skal jeg fra nå av prøve og få til så godt som jeg kan. Men her kommer i alle fall tiende del av "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

De neste dagene sleit de seg videre. Men dagsetappene blei ikke lange, og det gikk langsomt videre. Ei natt skjedde det imidlertid noe som ga Esel nytt mot. Maria og Josef hadde akkurat lagt seg da en hare kom hoppende forbi. Den stoppa opp da den så bålet som sakte, men sikkert sloktes. Så så den opp, og fikk øye på Esel. "Du må komme deg vekk herfra" sa haren med en tynn og pipete stemme. "Hvorfor det?" spurte Esel. "Det er ei løve like i nærheten!" sa haren før den forsvant ut i mørket. Esel blei fortvila. Hva skulle han gjøre? Prøvde han å vekke Josef ville han nok bare bli sint og legge seg til å sove igjen. Han bestemte seg derfor for å stå og holde vakt. Men hva kunne han gjøre hvis det kom ei løve? Timene gikk sakte, og Esel måtte til slutt gi tapt for søvnen. Det eneste som var igjen av bålet var ei lita røyksøyle som vitna om ei glo som lå og ulma. Plutselig kom det et brøl som fikk Esel til å bråvåkne. Og ikke mer enn 20 meter unna kunne han se noe som skulle gi han mareritt mang ei natt seinere. Ei stor løve sto og så rett på dem. Esel blei helt paralysert. Løva kom nærmere og nærmere, men plutselig stoppa den opp. Et sterkt lys lyste opp natta, og løva flykta. Esel prøvde å se hva det kunne være, og før lyset forsvant syntes han han kunne se et glimt av en mann i lyset. Var det mannen som han hadde sett to ganger før? Esel trodde det. Og nå kunne han endelig legge seg ned og hvile. Det var noen som passa på dem.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til tredje eksamen: 5
Dager igjen til siste eksamen: 9

Dagens bibelvers:

"For han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier." Sal 91,11

Juleevangeliet, DEL 9

I dag fikk jeg endelig tatt vinterens første skitur. Og det var på tide, for snøen har liggi og lokka meg i mange dager nå. Men med to eksamener forrige uke blei det lita tid. Den uka her har jeg imidlertid ingen eksamener og hadde ikke store problem med å si ja da Martin spurte om jeg var klar for en tur. Vi starta med en rask tur innom Hank Sport der jeg fikk kjøpt meg et par nye staver og en sykkelslange. Det var tilbud på staver og når muligheten til å få karbonstaver til bare 700 kroner var tilstede var det vanskelig å si nei. Jeg gikk derfor ut derfra med noen ganske dyre staver, og i morra kommer jeg til å gå inn igjen for å klage. Halvveis ut på turen blei nemlig den ene staven plutselig kun halvparten så lang som den andre, og det bruker ikke være noen fordel. Men det blei i alle fall en god halvtime med teknikktrening uten staver på slutten. 

Så over til niende del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Den første dagen på veien gikk alt bra. Alle var ved godt mot, og Esel gikk og lytta til samtalen mellom Josef og Maria. Men etter første matpausen andre dag så Esel at Maria begynte å duppe med hodet. Det var helt klart at ho var utslitt. Esel beit Josef lett i armen for å gjøre han oppmerksom. Men Josef tok ikke hintet og blei rasende. "Hvorfor beit du meg ditt dumme esel?" ropte han. Mer enn noen gang tidligere var Esel lei seg for at han ikke kunne snakke. Josef måtte jo skjønne at han hatt en grunn til å bite. Men Josef fortsatte videre som om ingenting hadde hendt. Til slutt klarte imidlertid ikke Maria mer. Ho seig om på bakken og blei liggende. "Jeg klarer ikke mer" sukka ho. "Vi skal nok finne ei løsning" sa Josef som endelig hadde begynt å roe seg ned. "Hvis jeg bærer mer av baggasjen så kan du ri på Esel". Så satte Josef igang med å lesse av Esel, før han løfta Maria opp på eselryggen. Esel merka fort at ho var tyngre enn sist han hadde bært ho. Men det var det ingenting han kunne gjøre noe med. De måtte bare fortsette. Men det skulle bli ei tung og vanskelig reise. Og ikke visste Esel at gutten som Maria bar i magen en dag skulle komme ridende på et esel som ham.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til tredje eksamen: 6
Dager igjen til siste eksamen: 10

Dagens bibelvers:

"Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel - på trelldyrets fole." Matt 21,5

Juleevangeliet, DEL 8

Andre uka i desember er i gang, og jula nærmer seg med stormskritt. Det gjør også de to siste ekamenene mine før jul, men det velger jeg å tenke minst mulig på (sjølvom det er vanskelig når jeg leser omtrent 6-8 timer for dagen). 

I går var jeg en tur borte hos folket i Ullins veg og så på film. Filmen "A beautiful mind" må jeg nok vurdere om skal komme opp på topp 5 lista mi over de beste filmene jeg har sett. Så den kan anbefales på det sterkeste. Ei stund etter blei jeg, Jacob og Therese sittende å fundere på oppgava i adventskalenderen til Ingrid ++. Hvordan det gikk kan dere lese i kommentaren på innlegget der for 7. desember. Den adventskalenderen er forresten absolutt å anbefale for de som trenger noe fornuftigere å gjøre enn å lese på eksamen!

Så over til adventsfortellinga mi. Nå har jeg klart å skrive innlegg for ganske mange dager fram i tid, så det er et godt håp om at det skal bli en episode hver dag fram til julaften. Men jeg vil gjerne ha kommentarer på ting som kan forbedres, og tips på hva som kan skje (sjølvom det egentlig er ganske fastlagt ut ifra Bibelhistoria). Her kommer i alle fall åttende del av "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

I Nasaret var det en hektisk periode. Hele byen var snudd på hodet. Alle som ikke slekta fra Nasaret måtte komme seg av sted til sin slektsby for å å føre seg opp i manntallet. Det var en stressende affære. Spesielt for Josef og Maria var dette en vanskelig periode. Tida da Maria skulle føde nærma seg og begge var redde for at det kunne skje under reisa. Esel gikk som de fleste andre arbeidsdyr i byen ei tung framtid i møte. Han måtte nemlig ta på seg oppgava med å bære bagasjen, og for Maria og Josef sin del ble det mye baggasje siden de ikke visste hva som kunne skje på veien til Betlehem. Esel hadde enda ikke skjønt alt den lysende mannen hadde sagt, men han skjønte at Josef og Maria var bekymra og at de trengte all den hjelp han kunne gi dem. Derfor lot han dem lesse på mer enn han hadde godt av, og skulle gjerne tilbudt seg å bære mer hadde de bare forstått det han prøvde å si dem. Men til slutt blei de endelig ferdige, og turen mot Betlehem kunne starte.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til tredje eksamen: 7
Dager igjen til siste eksamen: 11

Dagens bibelvers:

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" Matt 11,28

Juleevangeliet, DEL 7

I dag er det andre søndag i advent, og før vi går videre på sjuende del av adventsfortellinga skal vi tenne andre lyset i adventskransen:

No tenner vi det første lys,
åleine må det stå.
Vi ventar på det vesle barn
i krubba lagt på strå.

No tenner vi det andre lys,
dei står der stilt og skin.
Vi ventar på at Gud, vår Far,
vil sende Sonen sin.

Så kommer sjuende del av "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Dagen etter var det fullt oppstyr ved hoffet. Alle ville høre om nattas spennende hendelse. Kamel tiltrakk seg også mye oppmerksomhet fra de andre kamelene. Det var ingen hemmelighet at han hadde vært tilstede ved oppdagelsen av stjerna. "Hvordan så den ut? Hvor på himmelen var den?" var omtrent det eneste Kamel hørte den dagen. Han begynte å bli litt lei, men kunne ikke unngå å føle seg stolt. Og utover dagen ble beretninga hans bare mer og mer imponerende. Og da han utpå kvelden fikk spørsmålet fra en av de mest populære jentekamelene svarte han: "Det var den største stjerna jeg noen gang har sett. Den var omtrent dobbelt så stor som sola og dekte neste hele himmelen!" De andre så utrolig imponert ut.
Allerede neste dag ble det bestemt at det skulle sendes en delegasjon på tre menn for å ære den nyfødte kongen. Vismannen til Kamel var en av de tre, og Kamel skulle selvsagt være ridedyr. Det førte til at hans omdømme blant de andre kamelene nådde uante høyder, og det var en særdeles stolt og stivpynta Kamel som noen dager seinere la ut på sitt livs viktigste reise.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til tredje eksamen: 8
Dager igjen til siste eksamen: 12

Dagens bibelvers:

"Menneskets stolte øyne blir ydmyket. Mennenes stolthet blir bøyd, og Herren alene er høy på den dag." Jes 2,11

Juleevangeliet, DEL 6

I dag tar historia ei ny vending. Så følg med i sjette del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Langt borte i Østerland levde det en kamel. Kamelen, som het Kamel, var en klok kamel til tross for sin unge alder. Han hadde nemlig vokst opp blant kongens kameler og hadde tidlig blitt plukka ut til å være kamelen til en av landets fremste vismenn. Det mest spennende Kamel kunne gjøre var å stå ute om natta og se opp mot himmelen. Der oppe var det alltid noe nytt å oppdage. En kveld da Kamel og vismannen sto og speida opp mot himmelvelvingen fikk de plutselig se et stort nytt lys som de aldri hadde sett før. Kamel hadde aldri før sett vismannen så opphissa som han blei nå. Han satte skjegget fast i teleskopet og reiv det over ende i sin iver etter å få nedtegna stjerna sin posisjon. Kamel syntes det var et artig oppsyn, men han forsto det godt. For denne stjerna var spesiell. Det måtte være den som de alltid hadde sett etter. Den stjerna som det sto skrevet om i en av de gamle skriftene. Den som skulle varsle at en stor konge skulle bli født. Etter å ha fått alt ned på papiret hoppa vismannen opp på Kamel og ropte: "Skynd deg Kamel! Det her må vi varsle alle andre om."

Fortsettelse følger...

Dager igjen til tredje eksamen: 9
Dager igjen til siste eksamen: 13

Dagens bibelvers:

"Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel." 4.Mos 24,17a

Juleevangeliet, DEL 5

I dag har jeg fått unnagjort eksamen i bølgefysikk. Utifra hva som står på løsningsforslaget ligger jeg helt i grensa mellom to karakterer, så satser jeg på at jeg havner på den øverste. Nok om eksamener (0ver ei uke til neste!). Her kommer femte del i adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Vel tilbake i Nasaret gikk livet sin vante gang for Esel. Arbeidet hos Josef tok seg opp, men etter en lang ferie var Esel klar til dyst. Tida gikk og Esel begynte så vidt å glemme hendelsene med den lysende mannen. Men en dag skjedde det noe som brakte alt tilbake. Esel var på vei hjem fra brønnen med et par vannbøtter på ryggen da en stor og vakker romersk krigshest galloperte forbi med et høyt vrinsk. Det var bare så vidt Esel rakk å hoppe unna, men bevegelsen hadde vært for rask. Vannbøttene hadde flydd rett av ryggen, og alt vannet havna rett på Maria. Esel var lei seg, men mest av alt tenkte han på hesten. De romerske hestene trodde de var så mye bedre enn alle andre. Og de brydde seg i alle fall ikke om et gammelt lite esel. Det var nesten som om Maria visste hva Esel tenkte, for like etter sa ho: "Så, så, Esel. Ikke bry deg om den hesten. Den er bare fin på utsida, men det er det inni som teller." Etter dette følte Esel seg litt bedre, og så gikk de for å hente nytt vann. Da de kom tilbake til huset fikk Esel et aldri så lite sjokk. For rett utafor huset sto hesten med en romersk soldat ved sida. Like foran sto Josef med et bekymra uttrykk i ansiktet. Esel smøyg seg så godt han kunne langs gjerdet for å ikke bli sett av hesten. Etter at de var borte spurte Maria hva det var som hadde skjedd. "Keiseren har beordra ei folketelling" sa Josef "og vi må dra til Betlehem for å skrive oss inn der. Og det skjer akkurat nå når du snart skal føde!"

Fortsettelse følger...

Dager igjen til tredje eksamen: 10
Dager igjen til siste eksamen: 14

Dagens bibelvers:

"Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn." Luk 2,1-5

Juleevangeliet, DEL 4

I morra kommer nok en eksamen så det her blir nok en dag med nilesing (godt ord). Men jeg juksa litt og skreiv dagens innlegg i går. Så her kommer fjerde del i adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

De neste dagene gikk alt tilbake til det normale mellom Josef og Maria. Esel var glad, for hver gang han så på en av dem merka han at de bar på en hemmelighet, en hemmelighet som også han hadde del i. En dag spurte Maria Josef om ho kunne få låne Esel for å dra og besøke slektningen sin Elisabeth, som også var blitt gravid på underfullt vis. Josef syntes dette var en god ide, og sa at de kunne dra samme dag. Han kunne klare seg fint uten Esel på verkstedet en periode. Det var lenge siden Esel hadde hatt noen mennesker på ryggen, men Maria var ung og foreløpig lett så det gikk bra. Da de kom fram gikk Maria inn i huset. Esel ble stående i døråpninga for å lytte. Dette var noe han hadde begynt med i det siste. Det hadde skjedd så mye spennende, og han ville ha med seg alt for å kunne prøve å forstå alt sammen. Men nok en gang ble han bare enda mer forvirra. For i det Maria gikk inn døra sa Elisabeth: "Hvordan kan det ha seg at min Herres mor kommer til meg. For da jeg hørte deg sprang barnet i magen min i fryd." Esel traska vekk fra inngangsdøra, mens han tenkte på hvordan Maria som enda ikke hadde fått noen unger kunne være mor til Elisabeth sin Herre. Elisabeth var jo også mye gamlere enn Maria.
Det ble mange fine dager for Esel i den nærmeste perioden. Her ute på bygda hadde han helt fri, og han kunne gjøre akkurat hva han ville. Og sånn var tilværelsen i tre måneder før de tok veien tilbake til Nasaret.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til andre eksamen: 1
Dager igjen til siste eksamen: 15

Dagens bibelvers:

"Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda. Hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv! Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd! Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren." Luk 1,39-45

Juleevangeliet, DEL 3

I dag har jeg hatt semesterets første eksamen. Jeg kan vel si at jeg er nesten fornøyd. Tror jeg har fått til det meste. Så jeg får vel omtrent det jeg håper på. Så nå er det bare å vente noen uker i spenning før resultatet kommer. Men før den tid er det tre eksamener til.

Men på tross av eksamener fortsetter adventstida videre med del 3 av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Esel tok ikke igjen Josef før de var tilbake ved snekkerverkstedet. Der satt Josef seg ned med henda i fanget og ba: "Hva skal jeg gjøre Gud? Jeg kan ikke gifte meg med Maria nå. Hjelp meg!"
Etter ei stund satte han igang med arbeidet igjen og lessa planker på ryggen til Esel. Plankene var tunge, og det var et trøttende arbeid, men Esel hadde jobba på verkstedet i mange år. Esel kunne faktisk huske helt tilbake fra da Josef var liten. På den tida var det Josefs far Jakob som var snekkeren i Nasaret. "Auu!", stillheten ble plutselig brutt av et smerterop fra Josef, han hadde slått hammeren rett i tommelen. Årsaken var klar. For igjen kunne Esel se den mannen som for noen dager siden hadde stått i stua til Maria. Josef ble så fra seg av redsel at han helt glemte smerten i fingeren, men nå som sist sa mannen: "Frykt ikke!". "Hva vil du?" utbrøt Josef i det han fikk pusten tilbake. "Josef, Davids sønn. Vær ikke redd for å gifte deg med Maria. For ungen som ho bærer er gitt av Den Hellige Ånd. Ho skal føde en sønn, og du skal kalle han Jesus, for han skal frelse folket sitt fra syndene deres." sa mannen med samme klare stemme som sist. Like etter var han borte like plutselig som han var kommet. Esel var mer forvirra enn han noen gang hadde vært. Hva var synder? Og faren til Josef het jo Jakob, ikke David. Men det virka som om Josef i hvert fall hadde forstått det viktigste. For han sprang ut i retning av huset til Maria med Esel like i hælene.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til andre eksamen: 2
Dager igjen til siste eksamen: 16

Dagens bibelvers:

"Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud. Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg." Matt 1,20-24

Juleevangeliet, DEL 2

I morra er det eksamen i fluidmekanikk. Dagen i dag har derfor gått med til repetisjon, repetisjon og repetisjon. Men jeg har også fått gjort klar del 2 i den spennende adventsfortellinga mi. For dere som ikke har lest første del anbefaler jeg å ta den først. Men her kommer i alle fall andre del av "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

De siste dagene hadde vært helt spesielle. Maria hadde gått rundt med et helt nytt lys i ansiktet. Men Esel hadde også merka ei bekymring som han aldri hadde lagt merke til før. Flere ganger hadde Maria stått ute på gårdsplassen og klødd Esel bak øret, mens ho sa: "Hadde du bare forstått meg Esel, hadde du bare kunne sagt meg hva jeg burde gjort. For hvordan skal jeg kunne fortelle det her til Josef uten at han drar fra meg? Hva skal jeg gjøre?" Hadde ho bare visst at jeg forsto, tenkte Esel.
En dag kom Josef innom gårdsplassen mens Esel og Maria sto slik. "Hva er det du tenker på Maria?" spurte Josef. Esel skjønte at det kunne bli bråk og trakk seg sakte bakover. Maria var helt stille, og Esel så at ho var usikker på hva ho skulle si. "Du veit at du kan si alt til meg" sa Josef. "Men jeg veit ikke hvordan jeg skal si det," sa Maria "det er så vanskelig." "Bare si det du." oppmuntra Josef. Maria trakk pusten før det datt ut av ho "Jeg er gravid." Esel så fra Josef til Maria og så tilbake til Josef. Et trist og forskrekka uttrykk hadde erstatta det vanlige varme smilet. Han slapp hammeren i bakken, snudde ryggen til Maria og sprang vekk. Esel så trist på Maria som var i ferd med å bryte ut i gråt, snudde seg etter Josef, som allerede var langt nede i veien, og trava etter.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til første eksamen: 1
Dager igjen til siste eksamen: 17

Dagens bibelvers:

"Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet." Matt 1,19

Juleevangeliet, DEL 1

For å gjøre adventstida deres litt mer innholdsrik (og for at jeg skal få noen avbrekk fra eksamenslesinga) har jeg tenkt å ha ei lita adventsfortelling her på bloggen min. Det skal være ei fortelling med sånn fin "fortsettelse følger..." på slutten av hvert innlegg. Jeg kan ikke garantere at det blir ett innlegg hver dag, men håpet er i alle fall at fortellinga skal bli ferdig til julaften (for det sier episodelista mi). Nå er ikke jeg den mest kreative personen her i verden, så jeg har tatt utgangspunkt i julas mest kjente og viktigste fortelling og skal skrive den sett fra en litt anna synsvinkel. Ikke alt er helt autentisk, men noen kunstneriske friheter må man nesten ta seg (uten at budskap endres).
Jeg kan egentlig ikke å skrive fortellinger (har nesten ikke gjort det siden barneskolen). Så det blir ei litt barn(s)lig fortelling. Men satser på at dere får litt utbytte av den sjølvom den litterære kvaliteten er heller laber. Noen har helt sikkert lest noe liknende før (tror til og med jeg har hørt om det før, husker bare ikke hvor), men her kommer uansett første del i mi utgave av: "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

For litt over 2000 år siden bodde det et esel i en by som het Nasaret i Galilea. Eselet, som het Esel, tjente hos en snekker som het Josef. Josef var akkurat blitt forlova med Maria, og et stort bryllup var under planlegging. Men en dag skulle alt endre seg.
Dagen der fortellinga vår begynner starta som en helt vanlig dag. Esel sto ute på gårdsplassen og gjorde seg klar til dagens oppgaver da han plutselig hørte et brak inne i huset. Han trava bort til døra for å se hva det var som var skjedd. På gulvet lå det ei leirkrukke i tusen knas, men det var ikke det som tok Esel sin oppmerksomhet. Midt på gulvet sto nemlig en mann kledd i så skinnende hvite klær at Esel måtte knipe igjen øynene. Ved siden av sto Maria med et ansiktsuttrykk som var blanda av redsel og glede. Før dette hadde Esel aldri forstått hva menneskene snakka om, men i dette øyeblikket var det som om ørene hans ble åpna, og han hørte en klar og sterk stemme som sa: "Maria, vær ikke redd. For du har funnet nåde for Gud. Du skal bli med barn og føde en sønn som skal være Israels konge til evig tid. Han skal få navnet Jesus." Maria forsto ikke hvordan dette skulle gå til, men da den lysende mannen sa at ingeting var umulig for Gud, sa Maria: "La det skje etter ditt ord". Like etter var mannen borte og Esel traska raskt bort fra døråpninga uten å vite at han hadde vært vitne til noe som skulle forandre både livet hans og verdens historie.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til første eksamen: 2
Dager igjen til siste eksamen: 18

Dagens bibelvers:

"Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned. For ingenting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! - Og engelen forlot henne." Luk 1,30-38