Kom over ei side i dag som hadde mange gratis Spotify-invitasjoner. I skrivende stund har de 1241 igjen. Men det forsvinner ca. 5 i minuttet. Så vær rask. Her er sida. Og de har faktisk Trygve Bjerkrheims Beste. :D
Red. (14:50): Nå er det under 800 igjen.
Red. (16:10): Nå er det under 400 igjen.
Red. (17.50): Tomt. Prøv igjen en annen gang.
Dagens bibelvers:
"De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre." 1. Tim 6,18
I dag satte jeg meg ned meg ei øving som gikk ut på å bruke et dataprogram til å modellere et eten-molekyl og undersøke det. Fram til da hadde dagen vært ganske produktiv, men da jeg holdt på med det her spora jeg litt av. Jeg fant nemlig en morsom funskjon som animerte vibrasjonsbevegelsene til molekylet, og det så nesten ut som en liten dans. Så her kommer molekyldansen til eten. Jeg har tatt med alle mulige vibrasjonsfrekvenser sjølom de fleste er lite sannsynlig i en naturlig tilstand.
Og hvem påstår at fysikk (i det tilfellet her kvantemekanikk og kjemisk fysikk) ikke er estetisk?
Og til Ingrid og Ingrid (altså Solem og Aukan): Jeg tenkte jeg skulle få litt klarhet i den lille "Hvilken vei er kortest?"-diskusjonen vår på søndag (i går). Så nå har jeg både jogga og sykla en runde for å måle distansen. Opp Blomsterbyen og ned Kong Øysteins veg blir ca. 3,18 km med total stigning på 62m. Strindvegen-alternativet er litt kortere med ca. 3,05 km og total stigning på 73m. Jeg har målt fra utgangsdøra mi, og da ligger sluttpunktet 13 m høyere enn startpunktet. Høydeforskjellene er ikke helt til å stole på pga litt skiftende værforhold underveis (målte med et enkelt sykkelcomputerbarometer). Så Strindveg-alternativet er 150 meter kortere, men byr på 11 meter mer rett opp. Men der er også stigninga tatt i slakere bakker. Så da skulle det være klarlagt. :D
Og til Jacob: Jeg fikk dessverre ikke tid til å sjekke "Hvilken vei er kortest?"-diskusjonen vår, men satser på å få gjort det en annen gang.
Dagens bibelvers:
"De skal prise hans navn med dans, lovsynge ham til pauke og sitar." Sal 149,3
I dag har det vært en fantastisk søndag. Jeg måtte opp tidlig (måtte jo stille klokka i natt) for å komme meg ned på søndagsmøtet der jeg skulle være teknikervikar. Og det var et skikkelig godt møte. Det var nemlig dåp, og det er noe jeg alltid har likt. Det å få sitte der og være med på ei handling der et lite hjelpeløst barn blir bært fram for Gud er en sterk opplevelse. Da ser vi virkelig perspektivet på ting. Vi kan ikke ordne noe på egenhånd. Som et barn som er totalt avhengig av foreldra er vi totalt avhengig av Gud. Det krasjer helt med hvordan jeg tenker. Jeg vil gjerne få til ting sjøl. Men når jeg gang på gang mislykkes eller gjør noe dumt, er det utrulig godt å tenke på at Gud allikevel elsker meg. Det Jesus gjorde holder uansett, så lenge jeg holder meg til Han. Og også det har Han lova å hjelpe meg med. Tenk for en fantastisk Gud vi har!
Og en stor takk til Frekvens for god sang på møtet. Det er alltid fint å høre på dere. :)
Etter møtet bar det en kort tur på kafe før turen gikk mot Nardo og pizzabesøk hos herr og fru Solem. Der var vi en stor BUF-gjeng og mye god pizza. Fole kjekt!
Alt i alt en skikkelig bra søndag. Så jeg kan nesten ikke klage over at jeg ikke har noe å finne på akkurat nå (men jeg kan ikke noe for at jeg er en liten tanke rastløs).
Bare på grunn av din nåde,
bare på grunn av ditt blod,
Far, får jeg lov til å komme,
bare fordi du er god.
I dine kjærlige armer
er nåde å få.
Tett til ditt bankende hjerte
får jeg lov å komme nå.
Dagens bibelvers:
"Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike." Joh 3,5
Ei lita oppgave til dere i dag. Kan noen gi ei god og kreativ forklaring på hvordan et syltetøyglass med tulipaner havna på kjøkkenbordet i Njardarvollen 5B onsdag ettermiddag? Premie til den beste forklaringa / historia.
Dagens bibelvers:
"Som en blomst skyter han opp og visner, han flykter som skyggen og blir ikke stående." Job 14,2
Håpe, be, tenke, spekulere, fundere, vurdere, registrere, evaluere, undersøke, analysere, granske, sjekke, søke, gruble, kalkulere, estimere, oppfatte, studere, forvisse, tvile, avvente, systematisere, betrakte, ville, verdsette, forbedre, bearbeide, filosofere, tru, resonere, predikere, grunne, forvirre, avklare, klargjøre, oppklare, begripe, fatte, innse, erkjenne, akseptere, godta, beregne, anerkjenne, godkjenne, sanne, anta, forstå, anbefale, konstatere, forsikre, forvente, kunne, planlegge, øve, prøve, teste, bedømme, ordne, takle, sikre, greie, klare, mestre, tørre, forsøke, foreta, utføre, overbevise, spørre, svare, snakke, fortelle, formidle, meddele, prate, tale, overraske, forklare, oppnå, love, respektere, trygge, skatte, vinne, seire, håpe...
Mange ord. En lang tankeprosess. Trur jeg er litt for analyserende. Jeg bør slutte å gjøre ting så vanskelig. :)
Dagens bibelvers:
"Jeg vil tenke på alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunne." Sal 77,13
Et gammelt ordtak sier at ærlighet varer lengst. For ei stund sida så jeg en reklameplakat der det stod at enighet varer lengst. Både ærlighet og enighet er viktige ting, men varer de nødvendigvis så veldig lenge? Da jeg så den reklameplakaten begynte jeg å tenke på hva som skjedde hvis vi bytta ut n-en i enighet med v. Da får vi "evighet varer lengst". Da blir det utrulig viktig hvor vi tilbringer evigheten. Skal vi være en evighet sammen med Gud, eller en evighet borte fra Gud? Hvilken veg er vi på? Og hva med alle de som enda ikke har fått høre om det Jesus gjorde for oss? Misjon er viktig, både i andre land og hjemme i hverdagen!
Dagens bibelvers:
"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" Sal 139,23-24
Nå sitter jeg på toget tilbake til Trondheim. Og jeg er godt fornøyd. Hovedmålsetninga blei nemlig nådd. Jeg slo Martin, og det med omtrent 8 minutter. Det var ikke forventa. Trur han hadde litt dårligere ski enn meg i starten. Føret var vanskelig og tida blei omtrent 4 timer og 6 minutter (04:05:47). Egentlig ei god tid, men det hadde vært morsomt og komme under 4 timer. Men da måtte jeg ha hatt bedre gli. Jeg trur jeg var en av de som hadde best feste. Det virka i alle fall sånn i motbakkene. For da tok jeg igjen mange. Men med en gang det begynte å gå nedover rant de fleste forbi meg igjen. Men det er vanskelig å få perfekte ski. Trur jeg stopper her. Det er tungvint å blogge på mobil.
Dagens bibelvers:
"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen." 2. Tim 4,7
Klokka er 08:35. Nå starter jeg å gå Birkebeinerrennet. Forventa målgang rundt 12:30. Oppdateres plutselig!
Dagens bibelvers:
"Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel." Ordsp 22,6
Mitt forsøksobjekt er på mange måter en normal fysmater. Han kom til Trondheim for litt under to år sida med godt mot og en stor iver for å absorbere all den matematikk og fysikkunskap han kunne få tak i. Det første halvåret gikk han hardt til verks med (altfor) lange skoledager og mye læring. Etterhvert har han imidlertid moderert seg en god del, og han føler nå at han nærmer seg å finne den optimale balansen mellom skole og fritid.
Før vi går videre inn på de mer "tanksomme" emnene må vi si litt mer om akkurat denne fysmateren. Sjølvom det ikke alltid ser sånn ut er han egentlig ganske beskjeden. Han har blant annet aldri vært noe flink til å starte samtaler. Altfor ofte havner han i situasjoner der han gjerne skulle sagt noe, men orda vil bare ikke ut, og så blir det bare stilt og flaut. Men har noen først fått han til å snakke sier han ofte mer enn han burde (altså en dårlig kombinasjon). I tillegg er han utrulig lett å lese (har vanskelig for å skjule det han tenker på), og er lite flink til å ta initiativ til ting. Ellers kan det sies at han har god disiplin og er relativt flink til å få gjort ting når de skal gjøres.
Med denne bakgrunnskunnskapen på plass kan vi stille oss spørsmålet: Hvordan tenker denne fysmateren? Det å forklare hvordan noen tenker er ingen enkel sak, men jeg skal prøve å gi dere et innblikk. I utgangspunktet har mitt forsøksobjekt en ganske strukturert og analyserende tankegang. Han går nøye til verks og tenker gjennom ting både en og to og hundre ganger. Men det fører til at han ofte (alltid?) overkompliserer ting. Det meste blir gjort unødvendig vanskelig, og små enkle ting kan fort suse rundt i hodet i en liten evighet før fysmateren vår er fornøyd. Han er nemlig en liten tanke perfeksjonist, og er redd for å gjøre feil (men her har han blitt litt bedre med åra).
Den måten her å tenke på kan være ganske slitsom. Men så lenge det er god nok plass i hodet til å prosessere alle tankene går det greit (og den plassen har han vanligvis). Men av og til blir hodet overfylt av tanker og informasjon. Han har i utgangspunktet ganske mye å tenke på, og når det da i tillegg dukker opp noe som tar opp litt ekstra mye tankeplass begynner han å slite. Spesielt vanskelig blir det hvis "problemet" som dukker opp hører til et felt han har lite erfaring med (og derfor lav kompetanse). Da har han nemlig ikke peiling på hvordan han skal gå fram for å finne ei løsning. Og siden han er redd for å gjøre feil blir all ledig (og ikke ledig) tid brukt til å analysere "problemet" for å finne den optimale løsninga (som han antakeligvis aldri finner). Den konsentrasjonen han en gang hadde rikelig av forsvinner, og han får ikke lenger gjort alt han skulle ha gjort. Det syns fysmateren er en liten smule slitsomt, men så vil han ikke gi slipp på alle tankene heller. Sånn har han hatt det ganske lenge nå.
I helga blei jeg utfordra til å skrive et innlegg om borrelås. Istedenfor å vie et helt innlegg til det fascinerende temaet vil jeg heller blande det litt inn her. For borrelåsen er nemlig et veldig godt bilde på hvordan denne fysmateren tenker for tida. Borrelåsen består som kjent av to deler. Den ene delen har mange små "hår", mens den andre har mange "kroker". Og når de to delene festes sammen griper krokene tak i håra og holder fast. Se nå får deg at alle tankene som flyr rundt i hodet er håra. Når fysmateren begynner å tenke på noe er det som om en krok griper tak i håra som representerer akkurat de tankene. Og når han er ferdig å tenke på det må han rives løs. Men hvis det nå er veldig mange tanker (eventuelt en veldig stor tanke) som har blitt festa til krokene er det mye vanskeligere å rive de to delene fra hverandre.
Så over til det som jeg virkelig sliter med å få ned på papiret (eventuelt ned på tastaturet hvis man skal være pirkete). Hva føler denne fysmateren? Her er det ikke snakk om følelser som frysing og smerte. Nei, vi er inne på et atskillig mer ømfintelig tema. Dette er et området der vårt forsøksobjekt er ganske lite flink. Det er sagt at han er lett å lese (altså det er lett å se hva han føler / mener om diverse ting), men han klarer ikke formulere det sjøl på den måten han vil (dette henger sammen med beskjedenheten, det manglende initiativet og den litt manglende evnen til igangsetting av samtaler). Med dette menes ikke at han ikke er følsom. Han er bare ikke alltid så flink til å vise det (som de fleste gutter(?)). Men hvis han ser en rørende eller trist film eller leser ei trist bok kan han fort få problem med å holde på tårene. Kan også nevne at han sjeldent blir sint, men at han kan bli ganske irritert på småting (men uten å vise det).
Mer enn det her trur jeg ikke jeg kan skrive. Men for de som vil se litt mer om hvordan denne fysmaterens tankeprosess fungerer så kommer det et innlegg som ikke hører til den serien her om ikke så altfor lang tid (neste uke en gang). Så vent i spenning!
Dagens bibelvers:
"La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser!" Sal 19,15
Satt og leste litt på nettavisa til Romsdals Budstikke i dag, og så gikk jeg inn på delen som omhandla Fræna. Jeg kom aldri lenger enn til å lese overskriftene, men de var interessant nok lesing i seg sjøl. Her kommer de fleste:
Fræna har blant mange hatt et litt dårlig rykte (blant annet på grunn av en del råning). Jeg vil ikke si meg enig i alle ryktene (har vel ikke noe valg når jeg slektsmessig er 25% fræning), men etter å ha lest de overskriftene må jeg vel kanskje revurdere synspunkta mine?
Og til dere som venter på neste fysmat-innlegg så kan jeg si at det kommer (forhåpentligvis) snart.
Dagens bibelvers:
"Du skal ikke utbre falskt rykte. Du skal ikke gjøre felles sak med den ugudelige, så du blir et urettferdig vitne." 2. Mos 23,1
I går var dagen vi alle(?) har venta på i spenning. Da blei nemlig NTP (Nasjonal Transportplan) for perioden 2010 til 2019 lagt fram. For min (og mange andre romsdalinger) sin del var det spesielt to prosjekt som det var knytta forhåpninger til.
Det første blei infridd og fredag 13. mars 2009 blir en milepæl i Vestnes kommune si historie. Nå er det nemlig klart for Tresfjordbrua. Aksjeselskapet Tresfjordbrua AS blei skipa i mitt fødeår 1988, og nå blir det endelig bevilga penger. Hele prosjektet med brua fra Vestnes til Vikebukt over Tresfjorden og Måndalen-Våge tunellen (i Rauma kommune) vil korte inn tida mellom Ålesund og Oslo med en knapp halvtime samtidig som den fjerner mye trafikk fra ei veldig ulykkesutsatt strekning. En fantastisk dag!
Det andre prosjektet kom ikke inn i den planen her, men jeg har forhåpninger at det kan komme inn etterhvert uansett. For Møreaksen er et vegprosjekt som vil binde sammen hele Møre og Romsdal fylke. En veg fra Ålesund til Kristiansund uten ferjer hadde vært både samfunnsøkonomisk og tidsbesparende. Deler av prosjektet kan imidlertid kanskje gjennomføres utenom NTP. Aukra kommune har nemlig ganske store pengemengder å rutte med som følge av Ormen Lange, og til søndag skal kommunestyrene i Aukra og Midsund ha et fellesmøte for å bli enige om de skal gå videre med bru mellom øyene. Det hadde vært et viktig steg mot en start på Møreaksen.
Beklager til alle dere som ikke er fra Møre og Romsdal, som sikkert ikke har fått med dere geografien eller hvor viktige de sakene her er. Men jeg veit at det er en del romsdalinger som leser bloggen min som kanskje kunne være interessert. :D
Dagens bibelvers:
"Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!" Jes 40,3
Vil starte med en liten beklagelse til Hallgrim og Hanne. I oppsummeringsinnlegget mitt fra skiweekend hadde jeg nemlig glømt å skrive at etter å ha sitti en time på bussen uten å få sove tok Hallgrim og Hanne ansvar og lekte "gjett hvem" og et par andre buss(bil)turleker med meg. Tusen takk! :D
Så over til litt tankeutluftning. Hønsefrikasse er en god, enkel og rask middag (når høna først har kokt/trekt i 2 timer). Det er spennende og interessant og være med i BUF-styret. Etter noen måneders totalavhold har jeg blitt hekta på ligretto igjen (noen som vil spille snart?; jeg kjenner abstinensene). Det er bare ei drøy uke til Birkebeinerrennet, og det begynner å gå opp for meg at 54 km på ski er langt (men overkommelig). Jeg begynner å bli litt lei av å gå mange treningsskiturer i uka, og har heller lyst på noen rolige "kose"turer (noen som vil bli med hvis snøen holder seg godt i noen uker til? (og hvis jeg har tid)). Tippeligaen starter til helga, og jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg (har ikke tenkt å tippe tabell i år; det gikk altfor dårlig i fjor). Jeg burde sitte å jobbe med øvinger istedenfor å skrive blogginnlegg. Jeg bruker generelt litt for mye tid på å skrive blogginnlegg. Nå har jeg lest over det innlegget her minst fire ganger og enda ikke bestemt meg for å trykke "publiser". Men hvis du leser det her har jeg antakeligvis gjort det. :D
Dagens bibelvers:
"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp." Jer 29,11
Det er så mye jeg skulle ønske at jeg var flinkere til. Det er så mye jeg gjerne skulle gjort som jeg ikke klarer eller tør. Hva hjelper det at jeg er skoleflink når jeg mangler evnen og initiativet som skal til for å få gjort andre ting som er mye viktigere? Hva hjelper det at jeg kan skrive side opp og side ned med (u)saklige blogginnlegg når jeg ikke får fram det jeg vil si? Av og til føler jeg at jeg rett og slett ikke strekker til, og at alt jeg gjør bare blir feil.
Heldigvis er det ikke det jeg er flink til som betyr noe til slutt. Om jeg hadde hatt all verdens visdom og fått til alt jeg prøvde på, så hadde det ikke vært nok. Det viktigste hadde forstsatt mangla. Men det fantastiske er jo at jeg skal slippe å få til det. Det er en som har gjort det for meg, det er en som har ordna alt og det er en som har lova å være med også når jeg ikke strekker til. Takk Jesus!
Eg ville gjerne eiga ei tru så sterk og stor,
ei tru som kunne synast i gjerning og i ord.
Men når mi tru sig saman og alt mitt eige verk,
då har eg berre Jesus, og då er trua sterk.
Eg ville gjerne kjenna ein fred så djup og still.
Eg ville gjerne kvila frå strid i stormen vill.
Men når dei varme kjensler blir døyvd av storm og kav,
då har eg endå Jesus, og freden han meg gav.
Eg ville gjerne eiga ein kjærleik stor og varm
som kunne varma andre som frys i hat og harm.
Men når min kjærleik kolnar i verdsens kalde vind,
då har eg endå Jesus, hans kjærleik den er min.
Eg ville gjerne leva eit liv som liknar hans,
eg ville gjerne lysa med litt av same glans.
Men om det lite lukkast, så har eg endå von:
Mitt liv det er i Kristus, den levande Guds Son.
Ja, Jesus, lat meg alltid få ha mitt liv i deg!
Ditt liv, di tru, din kjærleik, du gav det alt for meg.
Her i mitt eige hjarta er berre synd og mein,
men ved det verk du gjorde er eg fullkommen rein.
Dagens bibelvers:
"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave." Ef 2,8
Helt til slutt vil jeg rette en stor takk til skiweekend-komiteen som la til rette for ei kjempefin helg. Jeg gleder meg allerede til neste år!
-------------------------------
O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger - dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!
Snart svinner livets dag, det kvelder fort,
og jordens lys alt mørkner og går bort,
forandrings skygge følger tro min vei -
o du som ei forandres, bli hos meg!
Hver time trenger jeg din sterke vakt,
kun for din nåde viker mørkets makt;
hvor skal jeg vandre trygt foruten deg?
I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!
Når du velsigner, ei av frykt jeg vet,
sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er din brodd, o død? Jeg frykter ei.
Du som har seiret, Herre, bli hos meg!
O la meg se ditt kors i dødens gys,
driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!
Så over til den kunnskapen om fysmatere som jeg vil formidle dere i dag. I dag står noen små tema for tur. Vi starter med ei fysmatforelesning. Jeg vil prøve å gi dere et innblikk i hvordan ei god fysmat forelesning kan være. For å få det litt mer levende skal jeg forsøke å bruke fortellende stil istedenfor min vanlige sakprosasjanger.
Klokka tikker sakte forbi 08.00 en tidlig vårdag. Sakte men sikkert strømmer en gjeng mer eller mindre våkne førsteklassefysmatere inn gjennom dørene til R8. Der skal de ha forelesning i Matematikk 2. De fleste er foreløpig uvitende om hva de neste to timene skal bringe. Sakte går klokka mot 08.15. Noen har åpna læreboka og sett at det neste som står på planen er Stokes teorem og divergensteoremet, fagets to store høydepunkt. Til slutt har de siste finni seg en plass og foreleseren setter i gang. Det starter rolig, men så bygger det seg sakte men sikkert opp mot klimakset. Snart er spenninga nesten til å ta å føle på. Noen drister seg til å rekke opp hånda for å få klarlagt en detalj eller to i utledninga. Og så til slutt, etter to fulle tavler med all slags matematiske tegn, står man igjen med:
Det går et gledens sukk gjennom forsamlinga. Du kan høre at noen hvisker til sidemannen: "Er det ikke vakkert?". Og ei stund seinere kan du se en gjeng fysmatere med store smil om munnen komme gående ut av auditoriet i en dyp debatt om hvilket teorem som er det fineste.
Dessverre er ikke alle fysmatforelesninger så spennende (kan ikke huske om akkurat den nevnte forelesninga var så spennende heller; men kom rett og slett ikke på noe godt eksempel i dag), men det skjer regelmessig at du kan se forventninga og gleden i ansiktet når noen teorem eller formler blir skrivi opp. Men noen (for mange) forelesninger er som på bildet under.
Jeg hadde lova dere et tema til i dag, nemlig fysmaterens tanker og følelser. Jeg skjønner at det er et tema som mange har venta på, men jeg må nok skuffe dere å si at det blir utsatt i alle fall ei uke. Det er et tema som krever mye gjennomarbeiding og som nok bør få et innlegg for seg sjøl.
Men som et plaster på såret kan jeg tilby dere ett lite spesialtema. Det handler om hva som gjør en fysmater kul (blant andre fysmatere). Internt blant fysmatere har man nemlig egne kulhetskrav. Det finnes to typer krav. Den første typen er ganske lik som i verden ellers og tas derfor ikke opp her, men den andre er særegen for fysmatere. Den kuleste personen på fysmat er nemlig den som tar flest fag. Du finner derfor fysmatere som tar både 3 og 4 ekstrafag i semesteret i tillegg til de 4 obligatoriske som alle må ha. Hva er det som får fysmatere til å velge så mange fag frivillig? Jeg er kanskje ikke den beste til å svare i og med at jeg meldte meg av det ene ekstrafaget jeg hadde planer om å ta det året her (jeg er altså ikke kul :D). Men noe kan jeg i alle fall si. Fysmatere flest har et utrulig stort læringsbehov. De vil gjerne kunne alt innafor det fagfeltet de driver med. Sitter de for lenge uten å lære noe nytt og spennende innafor fysikk eller matematikk får de nærmest abstinenser (et tall og du er hekta!). Helt til slutt i denne delen får dere se et eksempel på en omtrentlig timeplan for en kul andreklasse fysmater i år:
Dagens bibelvers:
"Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir." Rom 15,4
Nå er jeg sur, lei, irritert og frustrert. Dro ut på skitur etter formiddagsmøtet. Etter 10 minutter knakk den ene staven. Så nå må jeg ut å kjøpe nye staver til uka. Det var ikke helt planlagt. Men det som er helt sikkert er at det den gangen her blir en halvbillig aluminiumsstav og ikke en dyr og svak karbonstav.
Nå skal jeg lage meg hjemmelaga vaniljeis til å trøste meg på. Noen som vil ha? Bare å si ifra. Sånn omtrent kl. 8 kanskje. Blir det noen kan jeg sikkert spe på med litt vafler (med nytina jordbærsyltetøy)!
Red. (kl 17.55): La oss si litt etter kl. 8. Stikker på møtet på Nardo Bedehus kl. 6 (altså om 5 minutt). Men fortsatt bare å sende ei melding hvis du vil komme.
Red. 2 (kl 23.00): Ikke så lei lenger (men fortsatt irritert). Hyggelig at hele 9 personer kom etter min spontanblogginnbydelse. Kanskje jeg må prøve det igjen. Is og vafler er godt! :D
Red. 3 (kl.23.15): Det kom altså noe bra ut av stavknekket mitt. Men jeg skulle nok ønska at jeg hadde blitt igjen noen minutter til i Betania etter møtet og fått med meg at noen "dro på byen". Skulle gjerne vært med der istedenfor å gå på ski i dårlig vær og knekke staven. Men gjort er gjort!
Dagens bibelvers:
"Men han selv, vår Herre Jesus Kristus og Gud, vår Far, han som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, må han trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale!" 2. Tess 2,16-17