For å gjøre adventstida deres litt mer innholdsrik (og for at jeg skal få noen avbrekk fra eksamenslesinga) har jeg tenkt å ha ei lita adventsfortelling her på bloggen min. Det skal være ei fortelling med sånn fin "fortsettelse følger..." på slutten av hvert innlegg. Jeg kan ikke garantere at det blir ett innlegg hver dag, men håpet er i alle fall at fortellinga skal bli ferdig til julaften (for det sier episodelista mi). Nå er ikke jeg den mest kreative personen her i verden, så jeg har tatt utgangspunkt i julas mest kjente og viktigste fortelling og skal skrive den sett fra en litt anna synsvinkel. Ikke alt er helt autentisk, men noen kunstneriske friheter må man nesten ta seg (uten at budskap endres).
Jeg kan egentlig ikke å skrive fortellinger (har nesten ikke gjort det siden barneskolen). Så det blir ei litt barn(s)lig fortelling. Men satser på at dere får litt utbytte av den sjølvom den litterære kvaliteten er heller laber. Noen har helt sikkert lest noe liknende før (tror til og med jeg har hørt om det før, husker bare ikke hvor), men her kommer uansett første del i mi utgave av: "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":
For litt over 2000 år siden bodde det et esel i en by som het Nasaret i Galilea. Eselet, som het Esel, tjente hos en snekker som het Josef. Josef var akkurat blitt forlova med Maria, og et stort bryllup var under planlegging. Men en dag skulle alt endre seg.
Dagen der fortellinga vår begynner starta som en helt vanlig dag. Esel sto ute på gårdsplassen og gjorde seg klar til dagens oppgaver da han plutselig hørte et brak inne i huset. Han trava bort til døra for å se hva det var som var skjedd. På gulvet lå det ei leirkrukke i tusen knas, men det var ikke det som tok Esel sin oppmerksomhet. Midt på gulvet sto nemlig en mann kledd i så skinnende hvite klær at Esel måtte knipe igjen øynene. Ved siden av sto Maria med et ansiktsuttrykk som var blanda av redsel og glede. Før dette hadde Esel aldri forstått hva menneskene snakka om, men i dette øyeblikket var det som om ørene hans ble åpna, og han hørte en klar og sterk stemme som sa: "Maria, vær ikke redd. For du har funnet nåde for Gud. Du skal bli med barn og føde en sønn som skal være Israels konge til evig tid. Han skal få navnet Jesus." Maria forsto ikke hvordan dette skulle gå til, men da den lysende mannen sa at ingeting var umulig for Gud, sa Maria: "La det skje etter ditt ord". Like etter var mannen borte og Esel traska raskt bort fra døråpninga uten å vite at han hadde vært vitne til noe som skulle forandre både livet hans og verdens historie.
Fortsettelse følger...
Dager igjen til første eksamen: 2
Dager igjen til siste eksamen: 18
Dagens bibelvers:
"Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned. For ingenting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! - Og engelen forlot henne." Luk 1,30-38
4 kommentarer:
hvordan så han at krukken var knust når han ble blendet av lyset?
Ikke gjør ting så vanskelig! :)
Vi kan anta at det ikke var så sterkt lys på gulvet som det var ellers i rommet.
Du e kreativ Kristoffer!:) Å flink å skrive åsså!:p
Takk for det, men jeg er ikke helt enig. :D
Legg inn en kommentar