Nå er adventstida i gang. Enda en gang har vi starta på ventetida fram mot jul. Men hva er det egentlig vi venter på? Sånn som vi lever i Norge i dag kan det virke som om det er gavene og maten vi lengter etter. Men det er noe som er så mye viktigere. Vi venter på det Gud har sendt oss, på barnet i krybba, på han som frivillig valgte døden på korset. Vi venter på noe som allerede har kommet, noe som er, men også noe som skal komme. Vi venter på Jesu gjenkomst. Hadde vi ikke trodd at Jesus kom til jord for å frelse syndere, hadde vi ikke trodd at Jesus døde for våre synder og stod opp igjen til vår frelse, og hadde vi ikke trodd at han skulle komme igjen for å ta oss med til et evig liv i himmelen, så hadde vi ikke hatt noen grunn til å feire jul. Vi hadde ikke hatt noe å vente på. Tenk på det midt i stressende jule- og eksamensforberedelser. En gang skal det komme noe som er så mye bedre. Så stopp opp i adventstida, tenk på det som virkelig betyr noe og forbered deg på Jesu komme!
Se, han kommer! Jesus kommer!
Fikentreet varsler sommer,
vår forløsningstime kommer!
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
(refrenget på nr. 870 i Sangboka )
Så får vi tenne første lyset i årets adventskrans. I fjor brukte jeg bokmål, så i år får jeg bruke nynorsk (for likestillinga si skyld).
No tenner vi det første lys,
åleine må det stå.
Vi ventar på det vesle barn
i krubba lagt på strå.
Dager igjen til første eksamen: 3
Dager igjen til siste eksamen: 19
Dagens bibelvers:
"Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham." Jes 62,11