27. april 2011

Gullkorn

Før og etter påske har jeg hatt noen dager i barnehagen hjemme. Og der får man høre mye morsomt. Her er noen gullkorn:
  • Sjå på na store leika i he funne. (sagt om vikaren)
  • Sjå på na skya der. Den ser nesten ut som æn sånn ting.
  • Har du kjæreste? (Nei) Du burde finne de ei fin jente å kysse. (lettere sagt enn gjort)
  • Kristoffer, kom bort hit. Dei som står gjømt bak trea har ikkje tenkt å ta de. (jeg gikk rett på)
  • "He alle ungan fått no?" spør en voksen. Og svaret er: Kristoffer fekk ikkje. (takk for den)
  • Kom og kjøp: Kaffi og løk. (skjønner ikke hvor den løken kommer fra, men den blei solgt av alle) 
Men det beste er at en av de viltreste ungene virker som om han har fått med seg litt av det viktigste i barnehagen. Det siste halve året har han gått i barnehage i Oslo, men nå var han tilbake. Og nesten på gråten og med skikkelig indignert stemme sa han: "De fortalte ikke noe om Jesus der!"

I dag starta dagen med å leke med perler. Jeg fikk utpekt et motiv som jeg skulle perle (punkt nummer 3 over kom mens vi holdt på med det her). Se så vakkert det blei:


I morra tidlig er jeg på veg tilbake til Trondheim.

Dagens bibelvers:
"Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?"  Rom 10,14

24. april 2011

Påskeevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel, DEL 8

Esla var fortvila. Ho hadde trudd at Jesus var en viktig person, men nå lå han i grava med vakter på utsida. Hva som var poenget med vakter foran ei grav hadde ho imidlertid ikke skjønt. Det var nå den tredje dagen etter at Jesus blei drept og nå var det på tide å komme seg hjemover. Men den turen så ho ikke fram til.
Med ett var det som om hele himmelen lyste opp. Jorda skalv og da Esla åpna øynene var steinen foran grava borte. På utsida stod en lysende mann. Mannen så ut akkurat som de lysende menna som bestefar Esel hadde snakka om. Hva var det som skjedde?
Mannen vendte seg mot Esla og sa: "Jesus er stått opp igjen. Du hadde rett i at han var mer enn et vanlig menneske. Han var Guds sønn og kom til jord for å frelse menneskene fra deres synder." Så fortsatte han å fortelle hele historien og Esla skjønte at Jesus var barnet som bestefar hadde sett blitt født. Nå hadde han utført det oppdraget han hadde. Esla trava hjemover med en tanke i hodet: "Han er oppstanden!"

Ønsker dere ei velsigna god påske!


Det er fullbrakt – kampen er over
Det er fullbrakt – siste ord er sagt
Det er fullbrakt – livet har seiret
Det er fullbrakt – og Jesus har makt

Han er oppstanden! Ja sannelig, Han er oppstanden!

Dagens bibelvers:
"(...) Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte der på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. 6 Men han sier til dem: Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham (...)"  Mark 16,1-20

23. april 2011

Påskeevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel, DEL 8

Esla fulgte vaktene og Jesus rundt i byen i flere timer. Til slutt så det imidlertid ut som om en avgjørelse var fatta. Jesus kom bærende på en slags planke. Kroppen var prega av slag og pisking, og han sleit seg fram langs vegen. Hvorfor blei han utsatt for alt det her? Esla skjønte det ikke. For ikke mange dager siden hadde folk hylla han som konge. Nå var alle mot han. Esla ville gjerne hjelpe, men det tryggeste var å holde seg på litt avstand.
Vegen var lang og Jesus måtte få hjelp til å bære den siste delen. Men Esla ante at han bar på noe som var enda tyngre. Hva var det?
Til slutt virka det som de var framme. De var på et lite høydedrag der det stod tre kraftige stokker i jorda. På to av dem blei nå to menn hengt opp med liknende planker som den Jesus bar. Skulle det samme skje med Jesus? Han kunne jo ikke overleve lenge der. Hva hadde han gjort for å fortjene å dø? Esla var trist og utslitt. Det her orka ho ikke å se på. Ho lokka øynene og sovna.
Et siste høyt rop fra Jesus vekka ho: "Det er fullbrakt!" Det blei mørkt, jorda skalv og en av de som stod nedafor korset sa: "Sannelig, han var Guds sønn." Esla visste ikke hva Gud betydde. Men en ting var klart; Jesus var mer enn et vanlig menneske.

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:"(...) Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd."  Joh 18,28-19,30

22. april 2011

Påskeevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel, DEL 7

Mus pilte ut etter menna og sprang rett på Esla. "Au, se deg for!" ropte ho idet Mus sprang videre. Men så la ho merke til hvem musa sprang etter. Jesus og vennene hans var på veg ut. Men hvor var tolvte mann? Esla kjente på seg at det snart kom til å skje noe og fulgte etter på god avstand.
Etterhvert kom de til en hage. Jesus gikk avsides og begynte å snakke høyt til seg sjøl. "Ikke som jeg vil, bare som du vil." sa han, hva nå det skulle bety. Imens lå disiplene og sov. Kanskje det bare ville bli ei rolig natt allikvel?
Plutselig vokna Esla av roping i den ene enden av hagen. Hvor var Jesus? Hva var det som skjedde? Vennene hans kom springende i alle retninger. Hvor var de på veg? Esla var redd. Kanskje det var ei dum beslutning å komme hit. Riktignok var det kjedelig med alt rutinearbeidet, men det var hvertfall trygt. Nå var det imidlertid for seint å dra hjem. Ho måtte finne Jesus.
Men Jesus var ikke å se noen plass. Imidlertid kom ho over han som virka som ledern blant vennene til Jesus. Kanskje han kunne vise vegen? Esla fulgte etter og kom snart til ei bygning med en gårdsplass framfor. Vennen til Jesus gikk inn, men Esla blei stoppa på utsida av en stolt hane. "Ville ikke gått inn der hvis jeg var deg," sa den. "Det foregår en rettsak mot en opprører. Han kommer til å bli drept." "Hvem er han?" spurte Esla, men det kom ikke noe svar før de hørte et rop fra gårdsplassen: "Jeg kjenner ikke den mannen." Så satte hanen i å gale, og like etter kom vennen til Jesus springende ut med henda foran ansiktet. Hva var det som foregikk?
Tankene til Esla fikk imidlertid fort noe annet å feste seg ved. Seks vakter kom gående ut, og midt mellom dem var Jesus.

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:
"Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og bad: Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. (...) Da gav han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske! Og straks gol hanen. Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert." Matt 26,36-75

21. april 2011

Påskeevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel, DEL 6

Mus var vant til bråk og ståk, men dette overgikk det meste. En hel flokk med menn hadde samla seg i rommet, så det var bare å finne tilbake til hullet i veggen. Men også der var det umulig å unngå å høre hva som ble sagt ute i rommet. Det var en mann som var den som tok ordet mest. Han snakka om det at man skulle tjene sin neste. Så vaska han føttene til de andre. Mus skjønte nok til at det egentlig var under mannens verdighet.
Måltidet fortsatte og mus lot ofte blikket streife mot maten. Kanskje det ville bli en mulighet for å snappe til seg en bit. Plutselig skjedde det noe ved bordet: "En av dere skal forråde meg," sa fotvaskeren. De andre ble urolige. "Det er vel ikke meg?" spurte en av dem. "Du sa det," svarte mannen.
Seinere på kvelden tok mannen brødet og vinen og delte ut. "Gjør dette til minne om meg," sa han. Merkelige saker tenkte Mus. Hvem ville bli sammenlikna med brød og vin? Her skjedde det ting som var langt utafor hans rekkevidde. Men før måltidet var over skjedde det mer. Det var snakk om at mannen skulle bli borte, og at alle de andre skulle flykte fra ham. "Aldri om jeg skal fornekte deg, Herre." ropte en av dem. "Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger." var svaret. Stemninga var nedtrykt da de noe seinere sang noen sanger og avslutta måltidet. "Tida er inne," sa mannen. Han reiste seg, og de andre fulgte ham ut døra.
Tanken på mat var borte hos Mus. Her var det mer spennende saker på ferde.

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:
"Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv. Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre? Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det menneske som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det. Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt. Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. Men Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene."  Matt 26,20-35

20. april 2011

Påskeevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel, DEL 5

I løpet av formiddagsøkta hadde Esla igjen blitt slått for sin dårlige innsats som arbeidsesel. Men det var ikke det som fylte tankene. Kroppen blei stadig mer urolig. Det var ikke mulig å stå her å late som om ingenting var i ferd med å skje. Ho måtte få visshet. Ho hadde ihvertfall ikke noe her å gjøre, ho måtte tilbake til Jerusalem.
Muligheten kom litt seinere på dagen. Eiern sa at han måtte frakte noen varer inn til byen før påskehøytida. Lasten blei lagt på Esla og nok en gang bar det ut på vegen inn til den store byen. Denne gangen var turen tyngre. Lasten var større og det var ingen folkemasser som ropte langs vegene.
Vel framme så ho sitt snitt til å stikke av. Den enkleste delen var utført; nå stod det kun igjen å finne Jesus. Det viste seg lettere enn Esla hadde frykta. Ho spurte seg fram blant alle de andre dyra som vandra rundt i gatene, og mange kom med nyttig informasjon. Jesus gjorde seg bemerka overalt der han gikk og snart stod Esla utafor ei dør. Innafor den var Jesus og vennene hans og spiste påskemåltidet. Nå var det bare å vente og se hva som hendte.

Dagens bibelvers:
"På den første dag av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med mine disipler. Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv."  Matt 26,17-20

19. april 2011

Påskeevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel, DEL 4

Oppgaven til Esla var over, og mannen de kalte Jesus sa at det var på tide at ho ble ført tilbake til eiern sin. Judas, en av de tolv som fulgte Jesus overalt sa: "Herre, la meg føre eselet tilbake." "Gå og gjør det du skal" svarte Jesus. Esla følte seg ikke sikker på Judas. Det var noe med blikket hans som tilsa at han pønska på noe, men det var ikke mye ho kunne gjøre med det.
Judas tok ikke den korteste vegen tilbake. De gikk innom noen menn kledd i dyre klær. "Hva gir dere meg hvis jeg utleverer han?" Judas spørsmål var retta mot den personen som virka som leder for flokken. En kort diskusjon seinere og en pengepose blei gitt til Judas. Esla ble mindre og mindre trygg. Hvem var det som skulle utleveres? Hva var det Judas hadde planlagt?
Men det ble lite tid til å spekulere mer på det. Snart var det på veg ut av byen, og ikke lenge etter stod Esla igjen fastbundet på gårdsplassen. I stillheten utafor byen var det lettere å tenke. Noen av bitene begynte å dette på plass. Kunne det være at? Nei, det kunne det ikke. Ingen ville vel selge en av sine nærmeste venner. Uansett var det ingenting Esla kunne gjøre nå. Eller var det det?

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:
"Da gikk en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene. Og han sa: Hva vil dere gi meg for at jeg skal utlevere ham til dere? De veide da opp tretti sølvpenger til ham. Fra da av søkte han anledning til å forråde ham."  Matt 26,14-16

18. april 2011

Påskeevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel, DEL 3

Jerusalem var en praktfull by og Esla måtte stadig stoppe opp for å se på alle de store bygningene som reiste seg opp på alle kanter. Men det var ei bygning som skilte seg ut, og den var de på veg til. Av snakket i gatene skjønte Esla at den kaltes for tempelet, og at det var den viktigste bygninga i hele byen. Da de nærmet seg tempelet ble de nødt til å sakke farten på grunn av den store folkemengden som strømmet ut og inn av porten. Esla ble satt igjen ute, men fikk med seg nok til å skjønne at det var litt av et liv inne på tempelplassen.
Ikke lenge etter at mannen og vennene hans hadde gått inn ble det et voldsomt oppstyr. Sauer kom springende og lufta fyltes av duer. Esla ropte etter en av de nærmeste sauene: "Hva er det som skjer?" "Det kom inn en mann som jaga ut alle som kjøpte og solgte. Han velta borda til pengevekslerne og ropte at tempelet skulle være et bønnens hus, men at det var blitt ei røverhule."
Ei røverhule? Esla kunne ikke skjønne hvordan den storslåtte bygninga kunne sammenliknes med ei røverhule. Den mannen her var merkligere enn ho før hadde trudd.

Dagens bibelvers:

"Han gikk så inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte der. Han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule. Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de fremste blant folket prøvde å få ryddet ham av veien." Luk 19,45-47

17. april 2011

Påskeevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel, DEL 2

De to mennene førte Esla til en mann i lang hvit kjortel og la kappene sine over ryggen hennes. "Det er en villstyring Mester, så vær forsiktig," sa han som holdt i tauet. Esla skjønte hva som var iferd med å skje og rykka til i det ho utstøtte et høyt "iah". Aldri i verden at noen skal ri på meg, tenkte ho og rykka i tauet en gang til. Men tauet var sterkt og ho kom ingen veg. "Der ser du Jesus" sa den andre av de to. Mannen som blei kalt både Jesus og Mester svarte ikke, men la ei hånd på hodet til Esla og hviska noen ord som ingen andre hørte: "Far, takk at du alltid hører. Skje din vilje." Esla visste ikke hva det var, men det var noe med stemmen til mannen som virka så beroligende. Plutselig var det ikke lenger noe problem å la han sette seg på ryggen. Det var faktisk noe ho ønska.
Turen blei tung, men det var så mye fantastisk som hendte på vegen at Esla fort glemte den ekstra byrden på ryggen. Det samla seg folk rundt dem på alle kanter. De vifta med palmeblader og ropte: "Hosianna, Davids sønn. Velsigna være han som kommer i Herrens navn." Esla følte seg stor. Det måtte være en viktig person ho hadde på ryggen.
De nærma seg siste bakken opp mot Jerusalem, da Esla kjente noen våte dråper på hodet. Mannen gråt, og snakka om at byen skulle bli ødelagt. Esla skjønte ikke det som foregikk. Hvordan kunne noen sørge når de hadde så mange mennesker med seg. Den mannen her var virkelig spesiell.

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:
"Så leide de folen til Jesus. De la kappene sine på den og lot Jesus sette seg på den. Og som han nå drog fram, bredte folk kappene sine ut på veien. Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett. De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste. Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, irettesett dine disipler! Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope! Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For dager skal komme over deg, da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, og de skal kringsette deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.Luk 19,35-44

16. april 2011

Påskeevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel, DEL 1

Det er lenge siden adventstida 2008 og "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel". Men som "trailern" på torsdag antyda kommer nå oppfølgeren. Kan som den gang ikke love noen stor litterær kvalitet (hvertfall siden jeg da trailern blei lagt ut ikke hadde begynt å skrive enda), men dere får hvertfall lese bibelteksten under. Følg med, følg med!

"Hva trur du at du er, ditt dumme esel?" Mannen ropte høyt og et svepeslag smalt i ryggen på Esla. Det var ikke gått mange dager siden Esla var satt i arbeid for første gang og ho likte det dårlig. Til nå hadde livet vært enkelt. Barndommen var ei velsigna tid hvis du var esel. Men en gang måtte det ta slutt. Det var noe Esla var forberedt på. Bestefar Esel hadde alltid sagt at det viktigste for et esel var å kunne hjelpe menneskene, men så var det ikke mange esel som hadde opplevd det samme som bestefar hadde gjort. Hvis de nå var sanne alle de fortellingene som bestefar fortalte. Esla tvilte på det. Ho hadde aldri sett lysende mennesker, kjempestjerner eller menneskebabyer som blei født i staller. Alt var bare gamle eventyr. Det virkelige livet var nå, og ho ville ikke bruke det til å dra tømmerstokker og bære vann. Heldigvis var det hvertfall ingen som hadde prøvd å ri på ho enda. Nå var det hvertfall ettermiddagspause, og på tide med en liten lur.
Esla bråvåkna. Det var noen i nærheten, noen ho ikke kjente igjen lukta på. Plutselig dukka det opp en mann som begynte å løsne tauet ho var bundet med. "Hei, hvorfor løsner dere eselet mitt?", ropet kom med den vanlige sure stemmen. "Herren har bruk for det." svarte en ukjent stemme. "Ja, ja, det er umulig uansett. Jeg får ikke brukt det til noe. Bare ta det." Esla ble overrasket over den plutselige endringa i stemmen til eiern. Men ho fulgte rolig med de to mennene. Alt var bedre enn å fortsette og jobbe.

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:"Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler av sted og sa: Gå inn i den landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? - da skal dere svare: Herren har bruk for den. De som ble sendt, gikk da av sted og fant det slik han hadde sagt dem. Da de løste folen, sa de som eide den: Hvorfor løser dere folen? De sa: Herren har bruk for den. Så leide de folen til Jesus. De la kappene sine på den og lot Jesus sette seg på den." Luk 19,29-35

14. april 2011

Return of the...


Den som leser får se...

Dagens bibelvers:
"Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?" Rom 10,14

13. april 2011

Ferdig

Fagrapport er ferdig, prosessrapport er ferdig, presentasjon er ferdig, Eksperter i Team er ferdig. Det er påskeferie. Jippi!

Dagens bibelvers:
"Og når du er ferdig med å lese opp denne boken, skal du binde en stein til den og kaste den ut i Eufrat," Jer 51,63

10. april 2011

Nøytral

I kveld har jeg vært på min første fotballkamp som nøytral tilskuer. Eldar hadde fått to gratis-billetter til Rosenborg-Lillestrøm og jeg hadde ikke noe annet å finne på, så da var det bare å begi seg i veg. Som nøytral (med litt Lillestrøm sympati) var det en utrulig underholdende kamp. 4-4 med scoring av Lillestrøm på over-overtid gjorde det ganske spennende. Men det som egentlig var best var hvor avslappende det var. Jeg kunne småklappe litt for begge laga, og slapp å irritere meg over dommerfeil. Engasjement er viktig i fotball, men det går ofte litt for langt. Alt for mange sier at de hater andre lag. Hadde bare alle fulgt forslaget til poteta under, så hadde vel verden blitt et bedre sted. :)


Dagens bibelvers:
"Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige." Matt 5,43-45 

7. april 2011

Fortsettelse...

Må nesten følge opp innlegget fra 2. april.





Dagens bibelvers:
"Enda jeg har mye å skrive til dere, så vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk. Men jeg håper at jeg kan komme til dere og tale muntlig med dere, så vår glede kan være fullkommen." 2. Joh 1,12

4. april 2011

Doffer

I går øvde jeg og Magnus på farger. Foreløpig har han konkludert med at han skal si blå når noen spør hvilken farge noe har, men jeg klarte å få han til å si "røn" (som betyr både rød og grønn) også.
Magnus med sin første drill.
Men at han ikke får til fargene helt enda har ikke noe å si, for han pekte på meg å sa "Doffer". Og det er en mye bedre uttale av navnet mitt enn jeg klarte så tidlig. Kjempe fornøyd!

Dagens bibelvers:
"Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min." Jes 43,1

2. april 2011

Treffende?

Syns det var litt vel mye sant i den her. :)



  

Dagens bibelvers:
"Han bød dem at de ikke skulle fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød dem det, dess mer gjorde de det kjent." Mark 7,36 

1. april 2011

(S)alt har sin tid

For snart 4 år sida kom jeg til Trondheim. Ikke lenge etter kjøpte jeg mi første pakke salt. Tida går og nå er den tom. Takk for (s)alt.

Dagens bibelvers:
"Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?" Luk 14,34