29. oktober 2016

Pappapermtanker

Tida går raskere jo eldre man blir, men det å bli pappa trumfer mange år på baken. For 13 dager siden ble Anna døpt og for 5 dager siden var ho plutselig blitt 2 måneder gammel (kjørte vi ikke akkurat fra sjukehuset?). 

Fra utsida ser en baby ut som den andre, men når man er nært på et lite menneske er det mye man legger merke til. Og selv om ho enda ikke har lært spennende triks som "rull rundt" og "sitt", så har det skjedd ei stor utvikling på de drøyt 2 månedene Anna har levd utafor magen. Smila sitter løst og selv om det er ei stund igjen før ho kan si "differensiallikning" og "relativitetsteori", så har ho de siste dagene prata i vei på et språk som ikke så mange andre forstår ("ægoo" ønska ho å videreformidle). Vekta er opp med over 2 kg (omtrent som faren :( ) og på lengden nærmer det seg 10 cm tillegg på fødselslengden. Ho har også oppdaga gleden av fysisk aktivitet og kropsstyrken blir bedre dag for dag (bare prøv og ligg på gulvet og sprell med hender og bein en time; det er tungt).




Ellers er det travelt i pappaperm. Det er bleieskift, byssing, bæring, klesskift, klesvask, trilling og mange andre små og store formål som tar tida i hverdagen. Og i den forbindelse må jeg neste dele følgende utklipp fra "på tråden" i Romsdals budstikke. :)


Men selv om det tidvis (ofte) kan være travelt, så sier det noe om det som romsterer innvendig når den første tanken er: "Naaawhh" (er det sånn det skrives?) når man våkner på sofaen 04:15 med ei jente som hamrer på brystkassa di. 

Men nå må jeg nesten stoppe å skrive før jeg beveger meg over i en helt annen bloggkategori. :)

Dagens bibelvers:
"Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde." 1. Joh 2,14