Juleevangeliet, DEL 16

SMatteeksamen i går. Jeg var sjuk under eksamen, men allikevel er det den beste eksamen jeg har hatt i år. Det er ikke ofte man får tid til å sitte siste timen og se ut i lufta, spise lussekatter og smånynne på julesanger. Apropo lussekatter så har jeg et par frysere med lussekatter, boller, sjokoladekake, rips (råsaft og hel bær) pluss litt til. De fryserne er ganske fulle. Og for å få tømt dem inviterer jeg til frysertømming på fredagskvelden i 6-tida. Men en kanskje enda viktigere grunn til invitasjonen er at vi har en lang juleferie foran oss, og at det blir lenge til jeg får sett igjen alle de fantastiske folka i BUF. Så er du fortsatt i byen på fredag er du hjertelig velkommen. Mer informasjon er sendt ut på BUF-epost-lista.

Men det skjedde mer enn eksamen i går. Jeg, Erlend, Anders og Ingrid A blei invitert på middag til Sigrid Marie. Det var veldig hyggelig, men jeg fant ut i løpet av kvelden at jeg er veldig dårlig til å holde på mine egne hemmeligheter (noen som kan arrangere et kurs i å holde seg alvorlig?). De klarte nemlig å lure ut av meg ganske mye informasjon som til da bare jeg hadde hatt. Kanskje ikke så veldig lurt av meg å oppholde meg i samme rom som så nysjerrige og konspiratoriske folk når jeg ikke er helt frisk. Blei du nysjerrig nå så får du ikke flere svar av meg foreløpig. Og resten av personene i rommet har jeg gitt taushetsplikt! :D

Det her blei mye tull. Nå over til den seriøse og alvorlige sekstende delen av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

Kamel var rask med å gå bort til vismannen og sparka han i sida til han våkna. Vismannen skjønte ikke med en gang hva det var som var skjedd, men da han så opp og fikk øye på stjerna var han plutselig lysvåken. Ikke lenge etter var de på veien igjen, og nå hadde de stjerna som viste dem veien de skulle ta. De fortsatte å ri hele den natta, og Kamel hadde mye tid til å tenke på det som hadde skjedd. Det den lille fuglen hadde sagt hadde faktisk vært riktig. Han som var så stor og klok hadde tatt feil, mens den lille ubetydelig fuglen hadde visst noe som han ikke visste. Heldigvis trodde alle de andre at det var Kamel som hadde finni stjerna på egenhånd. Vanligvis ville det vært nok til å muntre opp Kamel, men nå var det ikke nok. Hadde han oppført seg som en dum kamel. Ville den store kongen de skulle besøke vite det, og ville han straffe Kamel for at han oppførte seg egoistisk. Kamel visste ikke og var redd. For første gang i livet følte Kamel seg liten og redd. Og for første gang tenkte han på noen andre enn seg selv.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til fjerde og siste eksamen: 3

Dagens bibelvers:

"Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke!" Rom 12,16