Det blir tidlig publisering i dag på grunn av at visse hendelser må ut i ord mens de er ferkst i minne. Har akkurat kommet hjem fra adventsfest i BUF. Det blei en veldig fin kveld. På menyen sto kalkun, og til kaffen var det mange kaker, og litt for mange lussekatter. De må jeg få med hjem i morra hvis jeg ikke klarer å donere dem til noen. Jeg blei igjen for å hjelpe til med ryddinga sjølvom jeg egentlig ikke hadde ansvar for det (hadde ansvar for lussekattene og Damenes tale (skummelt, men gikk bra)). Måtte nemlig gjøre meg fortjent til prisen årets "Lille hjelper" som jeg var så heldig å vinne. Det førte til at jeg blei igjen i Betania til nesten klokka 2. Da var vi ikke så mange igjen. Men vi var akkurat mange nok til at det var en plass for lite i de to bilene som var der. Så da fikk jeg meg en liten joggetur hjem. Og tida 14 minutt og 30 sekund er jeg ganske fornøyd med når vi tar i betraktning at det var glatt, at jeg var stappmett og at jeg var kledd i dress og hadde glatte finsko. Fikk noen merkelig blikk fra de jeg paserte på veien. Til slutt vil jeg benytte anledninga til å rette en stor takk til adventsfestkomiteen. Ingrid, Hanne, Henriette, Sigrid Marie og Vegar, tusen takk for kjempegod innsats!
(beklager litt ustrukturert språk, jeg er litt trøtt; skal se om jeg får retta litt seinere)
Tredje søndag i advent i dag, så da får vi tenne tredje lys i årets adventskrans:
No tenner vi det første lys,
åleine må det stå.
Vi ventar på det vesle barn
i krubba lagt på strå.
No tenner vi det andre lys,
dei står der stilt og skin.
Vi ventar på at Gud, vår Far,
vil sende Sonen sin.
No tenner vi det tredje lys,
det er eit heilagt tal.
Vi ventar på at Kongen vår
skal fødast i ein stall.
Så over til adventsfortellinga mi. For dere som ikke har lest alle delene anbefaler jeg å gå tilbake å lese (ikke fordi kvaliteten er noe særlig, men fordi det er greit med sammenheng i historia). Her kommer uansett fjortende del av "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":
Endelig var de framme. Det var seint på kvelden og det blinka i lamper fra noen av husa i Betlehem. Esel kunne nesten ikke huske at han hadde vært så glad noen gang før. Den lange vandringa var endelig over. De hadde klart det. Men Josef var fortsatt bekymra. De måtte finne en plass hvor de kunne bo under oppholdet. De gikk fra dør til dør, men overalt var svaret det samme "Vi kan nok dessverre ikke ta imot dere. Huset er fullt. Det har kommet så mange på grunn av folketellinga at vi kan bare ikke ta inn flere". Esel begynte å bli frustrert. Da kom det plutselig en løshund opp på sida av han. "Trenger dere hjelp" sa hunden. "Ja, det er fullt overalt" sa Esel "og Maria skal snart føde. Vi trenger en plass å overnatte." "Jeg veit kanskje om en plass. Bare følg meg" sa hunden før han sprang nedover gata. Esel begynte å rive i kjortelen til Josef. "Jeg tror han vil ha oss til og følge etter ham" sa Maria. Så satte de av gårde inn i mørket leda av bjeffa til hunden.
Fortsettelse følger...
Dager igjen til tredje eksamen: 1
Dager igjen til siste eksamen: 5
Dagens bibelvers:
"...fordi det var ikke rom for dem i herberget." Luk 2,7b
2 kommentarer:
Det var en bra tale, dere er morsomme!
Og jeg er så spent på hvordan fortellingen slutter :p
Takk, takk. Jeg er også spent på slutten. Har fortsatt ikke skrivi de siste 4-5 delene. Men du må nok som alle andre vente til 24. med avslutninga. Men hvis du er veldig nysjerrig kan jeg anbefale Lukas 2,1-20. :P
Legg inn en kommentar