Juleevangeliet, DEL 4

I morra kommer nok en eksamen så det her blir nok en dag med nilesing (godt ord). Men jeg juksa litt og skreiv dagens innlegg i går. Så her kommer fjerde del i adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel":

De neste dagene gikk alt tilbake til det normale mellom Josef og Maria. Esel var glad, for hver gang han så på en av dem merka han at de bar på en hemmelighet, en hemmelighet som også han hadde del i. En dag spurte Maria Josef om ho kunne få låne Esel for å dra og besøke slektningen sin Elisabeth, som også var blitt gravid på underfullt vis. Josef syntes dette var en god ide, og sa at de kunne dra samme dag. Han kunne klare seg fint uten Esel på verkstedet en periode. Det var lenge siden Esel hadde hatt noen mennesker på ryggen, men Maria var ung og foreløpig lett så det gikk bra. Da de kom fram gikk Maria inn i huset. Esel ble stående i døråpninga for å lytte. Dette var noe han hadde begynt med i det siste. Det hadde skjedd så mye spennende, og han ville ha med seg alt for å kunne prøve å forstå alt sammen. Men nok en gang ble han bare enda mer forvirra. For i det Maria gikk inn døra sa Elisabeth: "Hvordan kan det ha seg at min Herres mor kommer til meg. For da jeg hørte deg sprang barnet i magen min i fryd." Esel traska vekk fra inngangsdøra, mens han tenkte på hvordan Maria som enda ikke hadde fått noen unger kunne være mor til Elisabeth sin Herre. Elisabeth var jo også mye gamlere enn Maria.
Det ble mange fine dager for Esel i den nærmeste perioden. Her ute på bygda hadde han helt fri, og han kunne gjøre akkurat hva han ville. Og sånn var tilværelsen i tre måneder før de tok veien tilbake til Nasaret.

Fortsettelse følger...

Dager igjen til andre eksamen: 1
Dager igjen til siste eksamen: 15

Dagens bibelvers:

"Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda. Hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv! Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd! Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren." Luk 1,39-45