Juleevangeliet, DEL 24

Så er dagen kommet. Julaften, årets høydepunkt for små (og store) barn. Og med julaften kommer også tjuefjerde og siste del av adventsfortellinga "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel": 

Det var midt på natta, men stjerna over stallen strålte nå sterkere enn sola. Esel og de andre hadde stått utafor stallen og lytta ei god stund da det med ett kom en ny lyd. Det var lyden av barnegråt. Esel, Hund, Kamel, Sau, gjeterne og vismenna lista seg inn i stallen. Og der så de en liten gutt inntulla i skinnende hvitt tøy liggende på høyet i ei krybbe. Esel hadde ikke ord, og blei bare stående og se på da først gjeterne og så vismenna gikk fram til krybba, bøyde kne og tilba barnet. Så bar de fram gaver. Gjeterne kom med ull som de la rundt barnet, mens vismenna åpna skrina sine og tok fram noen vakre og velluktende gjenstander som Esel ikke visste navnet på. Mens Esel sto og så på det her gikk det sakte men sikkert opp for ham hva det var som var skjedd. Det her var ikke en vanlig gutt. Det var Guds gave til jorda. Det var som engelen hadde sagt det. Det var verdens konge og frelser som var sendt til jord. Den lille gutten i krybba var den redningsmannen som Gud hadde sendt menneskene. Alt som hadde skjedd hadde gått etter Guds plan. Selvom det kunne virke lite og stusselig var de nå vitne til det største av alle under. Jesus, Guds sønn, Messias, Frelseren var kommet til jorda for å frelse menneskene fra syndene deres.

Sånn slutter adventsfortellinga mi (håper dere har satt pris på den). Men så kan vi være utrolig glad for at historia ikke stopper der. For hva hadde jula vært hvis vi ikke også hadde hatt påska? Så la oss den jula her ikke bare tenke på barnet i krybba, men også på frelseren på korset. Han som døde for å gi oss muligheten til et evig liv og ei evig feiring hos Gud. GOD JUL!

Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!

------

Men jul uten Jesus har liten verdi.
Det blir som ei pakke med ingenting i.
For innhold er viktig, du tenker helt riktig.
Det blir ingen jul uten Jesus.

Dagens bibelvers:

"Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. Da de hadde sett det, fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn. Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene. Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte. Hyrdene vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem." Luk 2,1-20