Von

Jeg liker det nynorske ordet von. Men siden det passer dårlig med det jeg ellers skriver skal jeg bruke håp. Håp trur jeg er en av de mest skiftende følelsene. Av og til blir man overbevist om at ting går den vegen man ønsker bare for å få et slag i ansiktet rett etterpå. Håpet er som oftest godt når det er der, men det kan være veldig vondt når det forsvinner.

Hørte et godt utsagn en plass. Husker ikke helt hvordan det var, men omtrent sånn som det her:

"Det er bedre å leve i mørket (uvissheten) for da har man enda håpet."

Det er nok ikke det beste i lengden, men ellers er det mye sant i det. Men Bibelen sier at når vi har fått et så stort håp som vi har så skal vi gå fram med stor frimodighet. Trur det kan brukes inn på mange områder i livet. Dessverre er jeg ofte så redd for å miste håpet at jeg ikke har frimodighet til å prøve det ut. Og mens jeg driver og tenker og funderer mister jeg håpet på andre måter. Håpløst av meg.

Dagens bibelvers:

"Da vi altså har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet." 2.Kor 3,12 
"For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser?" Rom 8,24