Esla fulgte vaktene og Jesus rundt i byen i flere timer. Til slutt så det imidlertid ut som om en avgjørelse var fatta. Jesus kom bærende på en slags planke. Kroppen var prega av slag og pisking, og han sleit seg fram langs vegen. Hvorfor blei han utsatt for alt det her? Esla skjønte det ikke. For ikke mange dager siden hadde folk hylla han som konge. Nå var alle mot han. Esla ville gjerne hjelpe, men det tryggeste var å holde seg på litt avstand.
Vegen var lang og Jesus måtte få hjelp til å bære den siste delen. Men Esla ante at han bar på noe som var enda tyngre. Hva var det?
Til slutt virka det som de var framme. De var på et lite høydedrag der det stod tre kraftige stokker i jorda. På to av dem blei nå to menn hengt opp med liknende planker som den Jesus bar. Skulle det samme skje med Jesus? Han kunne jo ikke overleve lenge der. Hva hadde han gjort for å fortjene å dø? Esla var trist og utslitt. Det her orka ho ikke å se på. Ho lokka øynene og sovna.
Et siste høyt rop fra Jesus vekka ho: "Det er fullbrakt!" Det blei mørkt, jorda skalv og en av de som stod nedafor korset sa: "Sannelig, han var Guds sønn." Esla visste ikke hva Gud betydde. Men en ting var klart; Jesus var mer enn et vanlig menneske.
Fortsettelse følger...
Dagens bibelvers:"(...) Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd." Joh 18,28-19,30
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar