Innføring i Grunnleggende Prinsipper ved Interaksjon med Fysmatere - Del 4

Så var det på tide med nok et innlegg i fysmat-serien min. Dere husker kanskje at jeg i forrige del vektla at det kunne være lurt å snakke med fysmatere om ikke-fysmat-relaterte ting. I den anledning nevnte jeg at hobbyer var et mulig samtaleemne. Men jeg kom aldri inn på hva slags hobbyer dette kunne være. I dagens innlegg vil jeg derfor prøve å gi eksempler på noen hobbyer som det kan tenkes at fysmatere har.

Så la oss starte. Er fysmateren fysisk aktiv? Har han tid til å se opp fra bøkene og ta seg en tur på fjellet eller treningsstudio. Her er svaret et klart og tydelig JA (men det finnes sjølsagt ikke-aktive fysmatere også). Det her kan kanskje virke som et dramatisk brudd med det bildet de fleste har av fysmateren. Fysmateren skal jo sitte på skolen å lese, eller være på vei mellom to forelesninger. Men så er det jo også her vi finner noe av løsninga. For når man skal rekke flere forelesninger hver time (kanskje ikke mulig, men hvis vi regner relativistisk og lurer inn noen små regnefeil så går det sikkert helt fint) så må man kunne springe. I tillegg er styrke viktig siden fysmaternes bøker ofte er tunge (både i vekt og innhold). Vi kan derfor til stadighet møte på fysmatere som enten er ute og jogger eller løfter vekter på treningsstudio. Og en fysmater som jeg kjenner spesielt godt bruker flere timer i uka på sykling og skigåing.

Det er også observert at flere fysmatere strikker. Dette gjelder for det meste kvinnelige fysmatere (noen av disse kan til og med finne på å strikke i forelesninger), men det er kjent at strikking også forekommer blant mannlige fysmatere. Du spør deg kanskje hvor koblinga mellom matte og strikking er. Den er nemlig ikke så lett å se for dere som sitter utafor. Men for å kun ta den elementære koblinga kan vi si at der vanlige folk strikker rett og vrang strikker fysmateren 1 og 0 (altså i totallssystemet). Denne koblinga er ikke nødvendig, men gir et godt bilde av hvor stort bruksområde matematikken har.

En vanlig hobby blant dagens ungdom er TV-serier. Dette er en hobby som også fysmatere tar del i. Fysmatere ser ofte på de samme seriene som andre folk, men de har noen serier som treffer dem litt ekstra. Nå snakker jeg så klart om "Numb3rs" og "The Big Bang Theory". Numb3rs handler om den utrulig smarte matteprofessoren Charles Eppes som hjelper broren sin å løse kriminalsaker for FBI. I den serien her får man se hvordan matte og fysikk kan brukes til å regne på andre ting enn masseløse tau, friksjonsfrie skrå flater og partikler i boks (NB! merk dere begrepa; tidlig i studiet bruker nemlig fysmateren mange slike mer eller mindre gode tilnærminger til virkeligheten). Dette gir fysmaterne en følelse av at det de lærer kan brukes til noe viktig (for enkelte er nok dette en skummel tanke). Men denne serien kan også anbefales for deg som leser denne artikkelserien. Numb3rs er nemlig en veldig pedagogisk serie. All matematikken er forklart med gode og spennende allegorier (altså bilder eller sammenlikninger fra hverdagslige hendelser). Så den serien her bør også falle i smak hos lærerstudenter.
Den andre serien er mer en humorserie. Så dere må ikke ta på alvor det som blir formidla der. Hovedpersonene i den serien er nemlig en menneskelig manifestasjon av de fordommene som mange har mot fysmatere. Og det er jo akkurat de fordommene jeg vil bryte ned med den serien her.

Forskjellige slags spill er også populært. Her snakker vi om både de tradisjonelle brettspilla og de moderne dataspilla. Men det "spillet" som de fleste forbinder med fysmat er Rubiks kube. Det er nærmest et krav om å kunne løse kuben for å slippe inn på studiet (dette er en stor overdrivelse, men til tider kan det dessverre se ut som om det er sant). Man kan ofte se fysmatere som sitter og løser kuben med ei hånd, mens de noterer med den andre. Den nåværende norgesmesteren i Rubiks kube er forøvrig fysmater. 

Jeg kan også nevne lesing, matlaging, baking, synging og soving som hobbyer som flere fysmatere utøver (har dessverre ikke tid eller plass til å ta disse grundigere nå). En hobby som for enkelte (les: 1) fysmater(e) tar veldig mye tid er bloggskriving. Dere ser altså at fysmatere gjør ganske mye rart utenom studiet, og dere bør nå ha fått flere gode ideer om hva dere kan snakke med fysmatere om. Det er bare å prøve seg fram. Øvelse gjør mester!

Hvis alt går etter planen skal neste del gi dere innblikk i to ting, nemlig ei fysmatforelesning og fysmaterens tanker og følelser. Og hvis dere har noen spesielle fysmat tema dere lurer mer på må dere ikke være redd for å si fra. Redaksjonen vil gjerne ha innspill om hva dere vil vite mer om.

Dagens bibelvers:

"Og Herren sa til Moses: Stig opp til meg på fjellet og bli der! Så vil jeg gi deg steintavler og loven og budet, som jeg har skrevet opp for å veilede dem." 2. Mos 24,12

Sliten!

I går gikk jeg Marka Rundt. Det er et 40 km langt skirenn i Bymarka som fungerer som seedingsrenn til Birkebeineren. Det blei en lang og slitsom tur. Heldigvis hadde jeg kjempegode ski det meste av rennet (og det bør de også være når vi først glida skia, så la på isklister, universalklister, rødklister og rød voks). Vi havna ganske langt bak i startfeltet, og sleit derfor lenge med å måtte gå mellom spora for å passere folk. Men da vi nærma oss skihytta begynte det å åpne seg. Etter 24 km begynte jeg å merke at Martin glei fra meg på flatene, men jeg klarte å holde følge til det var 5 km igjen. Da var det nesten bare nedover igjen til mål og Martin (og ganske mange fler) glei fra meg (jeg kan vel skylde like mye på armene som på skia). Jeg klarte imidlertid å begrense tidstapet og kom i mål bare 50 sekund bak han. Slutttida mi blei 2.45.00. Det holdt til en 42. plass i mi årsklasse (av 59 startende), og en 279. plass totalt (av ca. 700). Ikke akkurat ei topplassering, men jeg er godt fornøyd!

Ellers blei dagen ganske slapp (merkelig :D). Men jeg oppdaga tilfeldigvis at NRK sendte et "salmeprogram" med elever fra Kongshaug Musikkgymnas. Det var bra og har du tid anbefales det å ta en titt. Du finner det her. Hvis jeg forstod riktig var det to program til som skulle sendes søndag om ei og to uke(r) kl. 17.30. Ellers har NRK et radioprogram som heter "Salmer til alle tider" som går hver søndag kveld. Fullstendig arkiv finnes her. 

Dagens bibelvers:

"Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus." Fil 3,14

I ska bli onkel!

Ændeli kan i sleppe ut æn tå dei mange tankan som he hopa se opp i hodet mitt. I romjula kunne Martin og Ingvild førtelle æn fantastisk nyheit. Dei ska bli foreldre, og då vert i onkel. Det he vore fole vanskeli å halde stilt om ta her hælt te no, men no fe i ændeli lov te å sæ det. I dag va nemli Ingvild på ultralyd, og i he den store gleda å kunne vare den første som kan publisere eit bilde tå næste medlem tå Stige-slekta. Ongen e ut frå det me kan sjå æn fresk og rask liten gut. Terminen e 20. juli(+-). So det e ikkje så fole længe att. Men i syns no at det e altfør lang tid. I gler me!

Grunnen te at ta blogginnlegget her e skreve på romsdalsk e sjølsagt at ongen kjem te å bli æn romsdaling (i trur ikkje Ingvild vil godkjenne noko anna, og Martin he sekkert ikkje motsetninga mot det han heller). Og i he ikkje noko problem med det i heller. I e no tross alt ganske mykje romsdaling sjøl. Men det va no ikkje det ta innlegget her sku handle om. So i trur at i berre ska stoppe før i rota me meir vekk frå tema. So her kjøm det ænaste bilde tå næste Stige. Og me kan næsten sjå både øran og fengran hass (men bilde e ikkje so fole klårt). Na ongen her kjøm heilt sekkert te å bli æn fole flenk og snill onge. Men i he allereie gjedd opp å få han te å heie på Aalesund, men det finns jo fole mange bra persona som heia på Molde, so det e ikkje so kjøle fole gale. Hipp hurra!

Dagens bibelvers:

"Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet." Sal 139,16

Innføring i Grunnleggende Prinsipper ved Interaksjon med Fysmatere - Del 3

Hovedgrunnen med den serien her var å lære opp den allmenne befolkning i kommunikasjon med fysmatere. Så langt har jeg gått nesten klar av det. Det er det to årsaker til:

1. Det trengs et fundament som sier noe om fysmateren før man kan si noe om kommunikasjonen.
2. Jeg har slitt med å finne ei vinkling.

Men etter gjentatte forespørsler skal jeg gjøre et forsøk. Jeg har derfor studert noen kjente kommunikasjonsmodeller og finni ut at de vanligste ikke dekker de viktigste trekka ved kommunikasjon. De fleste modellene legger vekt på sender og mottaker (som i og for seg er viktig), men få sier noe om hvorfor kommunikasjon er mulig. Kommunikasjon er nemlig avansert, og jeg vil derfor introdusere bølgekommunikasjonsmodellen. Det er en modell som legger vekt på hvordan kommunikasjonen fungerer fysisk. Kommunikasjon er nemlig trykkbølger (kan beskrives av sinus og cosinus). I grove trekk kan vi si at disse bølgene dannes av stemmebåndet til senderen, forplanter seg gjennom mediet (som oftest lufta) og oppfattes ved at trykkbølga danner vibrasjoner (kan tilnærmes med en harmonisk oscillator) på trommehinna til mottakeren. Denne modellen er gyldig i de aller fleste tilfeller. I tillegg til å beskrive en samtale kan denne modellen også forklare data- og radiokommunikasjon, telefoner, satelitter og mye mer (da må riktignok stemmebånd og trommehinne erstattes av andre former for bølgekilder og bølgemottakere, og trykkbølgene erstattes med elektromagnetiske bølger). Lesing kan også forklares ved denne fantastiske modellen siden det er lysbølger som reflekteres fra boka til øyet som gjør at vi ser teksten. Vi kan altså slå fast at bølgekommunikasjonsmodellen er den mest generelle kommunikasjonsmodellen vi kan ta i bruk.

Nå kunne jeg sjølsagt gått inn på de mange interessante aspekta ved bølgas forplantningsevne, lydhastighet, dopplereffekt og visse andre spennende sider ved bølgekommunikasjonsmodellen, men det blir for mye for den plassen jeg har til rådighet. Jeg vil heller prøve å si noe om hvordan dere kan utnytte bølgene til deres fordel når dere konverserer med fysmatere. Igjen vil jeg poengtere at det jeg vektlegger her nødvendigvis ikke er universelle sannheter, men heller grunnleggende ideer som ofte kan slå godt an.

La oss nå gå over til det praktiske. Hva skal du snakke med en fysmater om når du først har muligheten til å sende noen lydbølger i hans/hennes retning. Det kan være så mangt. På det nåværende stadiet har jeg enda ikke introdusert og forklart så mange av de begrepa som fysmateren til stadighet bruker, så foreløpig må du prøve å holde samtalen på et område der du har kontrollen. Du må altså ikke la fysmateren få styre samtalen helt fritt. Da kommer det fort ei bølge mot deg som du lett drukner i. Start derfor med noe enkelt, noe som ikke er relatert til fysmaterens studie. Da har du satt samtalen på ditt spor, og du kan derfra kontrollere hvor den vil gå videre. Når du først har kontrollen er det viktig å la alle parter i samtalen få slippe til. Fysmatere kan gjerne snakke om noe utenomstudielig bare du lurer dem inn på det.

Synes du det er vanskelig å komme igang? Jeg forstår deg godt (kan ikke påberope meg å være særlig flink til å sette igang samtaler). Den ultimate inngangsreplikken er enda ikke oppdaga (den kan dessverre ikke beregnes), men alle (i alle fall de fleste) liker å snakke om seg sjøl, så det kan være en god plass å starte. Spør om hva han/ho driver med (utenom skolen; fysmatere har faktisk hobbyer, men det kommer vi tilbake til en annen gang), hva han/ho hadde til middag (men vær forsiktig med å spørre etter mengdeforhold i middagen, da kan samtalen fort ledes inn på mengdeteori), eller noe liknende. Du kan altså starte samtalen som du ville ha starta den med en hvilken som helst annen person (fysmateren er faktisk en hvilken som helst annen person; han er bare en hvilken som helst annen person med en særdeles stor interesse for fysikk og matematikk).

Det er vanskelig å si noe mer generelt enn det her siden fysmatere har ulike interesser (når vi ser bort fra de åpenbare fellesinteressene). Har du fortsatt problemer med å få fart i samtalen? Da anbefaler jeg deg å snakke om noe som interesserer deg. Det er ikke sikkert det vil virke med alle fysmatere, men det som er helt sikkert er at fysmateren har godt av det. Han/ho trenger nemlig å få vite litt om hva andre personer liker å gjøre/snakke om. Og er du riktig heldig så kan fysmateren bli virkelig interessert.

Når vi lenger ut i serien har fått gått igjennom viktige begrep og emner innafor fysikk og matematikk åpnes mulighetene dine til å prøve deg på samtaleemner som nå virker uoppnåelige. Etterhvert vil du til og med oppdage at fysmatere har sitt eget tegnspråk (de bruker riktignok bare høyrehånda; det her kommer vi tilbake til, så ikke fortvil om du ser en fysmater vifte med høyrehånda uten at du forstår noe). Men som jeg har sagt noen ganger til nå (har fått vite at repetisjon er viktig for å lære): Snakk med fysmateren om ikke-fysmatske ting. Det er tryggest i enhver sammenheng!

Dagens bibelvers:

"Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie." Sal 107,29

Ei begivenhetsrik helg

Det har skjedd mye den helga her, og akkurat nå føler jeg for et "hva har skjedd"-innlegg sjølom det kom ganske langt ned på spørreundersøkelsen jeg hadde for ei stund sida. Men som ei lita trøst kan jeg love at det kommer et spennende innlegg mot slutten av uka (og forhåpentligvis en ny del i artikkelserien min før den tid).

Fredagskvelden blei tilbrakt med Anders og Eldar. Der blei jeg opplært i pokerspilling. Jeg veit det høres fryktelig ut, men vi holdt oss til sånne fine runde plastbrikker. Etter det så vi "The Matrix" (bra film; rart at jeg ikke har sett den før).

Lørdagen starta bra med frippel-seier til Norge i VM i skiskyting. Så tok jeg en tur til Lade og kjøpte meg sekk til Birkebeineren (så nå er jeg klar! (?)). På vei tilbake datt jeg imidlertid litt ned på jorda, i og med at bakvekslern på sykkelen min knakk. Fryktelig irriterende siden jeg måtte trille den hele veien tilbake. På kvelden var det BUF med påfølgende årsmøte. Jeg blei valgt inn i styret. Må si at jeg er litt spent og nervøs (nye styremedlemmer er et godt forbønnsemne for de som vil hjelpe til med det), men håper jeg kan bidra med noe der. Etter årsmøtet dro vi en stor gjeng på kafe, og av en eller annen merkelig grunn endte noen av oss opp med å snakke om matte sjølom jeg var eneste fysmater tilstede (men trur ikke det var min feil; jeg kunne gjerne ha finni et annet samtaleemne). :)

Søndag starta med formiddagsmøte og Ticket to Ride spilling (jeg vant!), før det bar tilbake til hybelen for å spise middag. Og etter middagen tok det skikkelig av. Jeg og Jon Arne tok skikkelig i og spiste is med solbærsyltetøy og rullekake med ripsbringebærsyltetøy. Fantastisk! Så tikka det inn ei melding fra Eirik om vi ville være med på kino. Filmen "Den fantastiske historien om Benjamin Button" var en grei film, men ikke noe mer. Kan ikke skjønne at den har fått 13 Oscar-nominasjoner. Vel tilbake etter filmen (som varte i knappe 3 timer) satte nesten hele huset seg ned i stua. Der havna vi midt inne i en dramatisk episode av Himmelblå, og da satt vi spikra foran TV-en (litt overdriving, men vi så ut episoden; måtte jo finne ut hvor det blei av han Roy Harry). Og så sitter jeg nå her og skriver blogginnlegg. Så da er det ikke så mye mer å si.

Dagens bibelvers:

"Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord." Rom 8,26

Løvenes Konge

I går bar det nok en gang ut på skitur i Bymarka. Martin begynner å bli skikkelig ivrig nå. For neste helg er det Marka Rundt som er seedingsrenn til Birken, så da må vi være i topp form. Og så presterte vi å melde oss på Trondheim-Oslo også. 54 mil på sykkel skal bli en spennende opplevelse.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om. Etter skituren blei jeg nemlig igjen oppe hos Martin og Ingvild. Ingvild hadde nemlig veldig lyst til å se Løvenes Konge, og da måtte jeg nesten bli igjen. Det er nemlig tidenes beste tegnefilm. Og den var ikke noe dårligere i går enn da jeg i 1994 så den 3 ganger på kino. Den er både morsom, rørende, romantisk, spennende og har gode sanger. Og når alt det er putta inn i en film som passer både for voksne og unger da blir det bare fantastisk. Anbefales!

Dagens bibelvers:

"Ved tro seiret de over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, fikk styrke etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike." Hebr 11,33-34

Innføring i Grunnleggende Prinsipper ved Interaksjon med Fysmatere - Del 2

Etter å ha fått på plass definisjonene i Del 1 kan vi nå gå over til å se mer på personen som gjømmer seg bak fysmateren. For det er faktisk en person der. Bak alle formlene og talla er det et menneske ikke så ulikt alle andre (jeg veit det høres utrulig ut, men det er faktisk sant). Og hva er det som kjennetegner folk flest? Veit du ikke sier du? Da kan jeg avsløre en stor hemmelighet. Folk er forskjellige, og det er også fysmatere.

Fordommene sier at fysmatere er asosiale, nerdete og skoleglade personer. Men jeg må nok "skuffe" dere med å si at så enkelt er det ikke. Det finnes både sosiale og mindre sosiale fysmatere, det finnes late og spreke, skoleglade og de med litt mindre motivasjon. Det går rett og slett ikke an å sette fysmatere i bås. Derfor kan jeg ikke med den serien her gi dere noe annet enn et innblikk i noen viktige kjennetegn og forskjeller som dere må ta hensyn til. For å virkelig forstå fysmatere må dere gå ut å snakke med dem. Det høres kanskje skummelt ut, men det er den eneste måten å lære og omgås med en fysmater på.  Som i de fleste andre ting er ikke teori nok, man må prøve det ut i praksis for å oppnå full forståelse (for enkelte fysmatere vil den setninga her bli sett på med et veldig mørkt blikk (mange fysmatere er nemlig redd for orda "anvendelse", "prakis" osv...); men den serien her er jo beregna på ikke-fysmatere, og dere er fornuftig nok til å vite at teori ikke er alt).

For å illustrere noen av disse forskjellene vil jeg ta for meg skoleinnsatsen til noen ulike grupper av fysmatere (hvis den fysmateren du snakker med er en abstrakt-matte-fysmater anbefales det ikke å bruke ordet "gruppe"; det kan føre til lange utlegginger om bijektive gruppehomomorfier, abstrakte sykliske ringer og andre sære (men spennende) ting).

Først har vi den overivrige fysmateren. Han/ho sitter i auditoriet minst ett kvarter før timen begynner med penna i hånda og arket foran seg. I det forelesninga starter kaster denne ivrige fysmateren seg over arket og skribler ned alt som dukker opp på tavla (pluss litt til). Når forelesninga er ferdig er det strake veien til lesesalen der han/ho sitter til første forelesning neste dag. 

Neste type fysmater er også interessert i studiet. Han/ho er bare ikke like ivrig etter å være på skolen. Denne fysmateren ligger gjerne i senga når første forelesning begynner. Når andre forelesning er i gang og slumrefunksjonen på vekkerklokka setter starter for tiende gang kan det hende at denne personen begynner å bevege seg. Det går imidlertid enda litt tid før denne fysmateren befinner seg på skolen (ofte et par uker). Og når han/ho først dukker opp er det bare for å forsvinne rett hjem så snart forelesninga er ferdig.

Disse to typene er imidlertid sjeldne. De fleste andre ligger på en kontinuerlig skala mellom disse to ytterpunkta (kan antakeligvis beskrives som ei Gauss-kurve). Så vidt jeg veit ligger alle fysmatere mine lesere fordelt i denne mellomgruppa (riktignok i ulike ender).

Ei gruppe som kan dukke opp som ei undergruppe (igjen et ord du ikke bør nevne til en abstrakt-matte-fysmater) under alle de tre tidligerenevnte gruppene er den kvinnelige fysmateren. Dette er en mye sjeldnere rase enn den mannlige og har noen særegenheter. I denne gruppa finner du for eksempel fysmatere som strikker i forelesninger og fysmatere som har mange fargeblyanter med seg på forelesning.

Jeg avlutter Del 2 med noen illustrasjoner som viser forskjeller i forelesningsnotatene til de gruppene som jeg har beskrivi:

Dagens bibelvers:

"Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet." Apg 10,34-35

Dedikasjonsmangel

Noen mente at det mangla en dedikasjon i diktet mitt. Hadde egentlig ikke tenkt å kommentere det noe videre, men trøtt og ufornuftig som jeg er gjør jeg det likevel. Er ikke helt enig i mangelen; tittelen er vel dedikasjon nok i seg sjøl skulle jeg tru. Og for den som trur det er noe mer er det bare å leite. Jeg kan ikke love at dere finner noe. God natt! :)

Dagens bibelvers:

"For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for." Matt 7,8

Dikt frå guten til jenta

"Nybloggen" min feirer 100-innleggs dag i dag (hipp hurra!). Og som lova kommer da diktet mitt fra adventsfesten til BUF i uforkorta versjon.  Jeg har gått gjennom de fleste versa og redigert litt, fullført de som ikke var ferdig og lagt til enda litt fler. Det tok litt av og til slutt blei det 34 mer eller mindre gode vers (klarer noen å finne de 8 som ble brukt på adventsfesten?). Sånn er det når kreativiteten plutselig strømmer på etter flere års (sånn omtrent 20) fravær. Noen plasser må det nok legges litt godvilje til for å få sammenheng eller rim, men det er tross alt innholdet og ikke forma som er viktig, så dere får tilgi meg det. Men her kommer i alle fall "Dikt frå guten til jenta":

1. Lik blomen på marka den grøne
vil jentene ofte seg løyne 
Dei veks plutsleg opp
frå ein ven liten knopp
til dei vert vakre og skjøne

2. Lik havet det store og vide
let jentene ofte oss lide
det vert ikkje lett
når jenta med ett
ikkje lenger er blide

3. Lik fuglane, gjømd i bak sky
må vi ofte søke om ly
for vert jenta sur
er guten nok lur
om han vekk derfrå kan fly

4. Lik innsjøen stille og klår
er jenta ein tidleg vår
som sola ho skin
ja då er ho fin
og glitrar på plassen ho står

5. Lik sukker og sjokolade
er jentene søte og glade
for tek du ein bit
då vert det eit slit
om du vekk derfrå skal vade

6. Lik regnet frå himmelen blå
vil jentene alltid bestå
dei er alltid der
om enn ikkje nær
når gutane vil på dei sjå.

7. Lik senga så god og så mjuk
er jenta nødvendig i bruk
men ho er mykje meir
ja, om ho slå leir
og bordet føre ho duk

8. Lik talla i ei mattebok
må jenta ei gjømast i krok
ho må settast fram
ho er inga skam
for jenta er absolutt klok

9. Lik barnet i leik med ein katt
vert vi nok ofte betatt
for jenta er vakker
sjølv om ho snakker
ho er vår dyraste skatt

10. Lik glaset det skinnande blanke
er gutane støe og ranke
dei prøver kurtise
for dei vil bevise
at jenta er i deira tanke

11. Lik foreldre med småborn i seng
kan guten vere litt streng
men han elskar ho lell
ho er ideell
for jenta er gutens refreng

12. Lik boka ein les i ei fart
er jenta absolutt smart
men er ho i same rom
då vert guten stum
ja det har han jammen erfart

13. Lik tida minutt for minutt
må jenta aldri ta slutt
for kva vil då skje
ja, guten må be
om at det vert absolutt

14. Lik ballen, den som er rund
kan guten flyge ei stund
for ser ho på han
han trur det gjeng an
ja, han tenker på ho kvart sekund

15. Lik bekken som renn i frå fjell
er jenta ein stille kveld
for når han ho ser
kva er det som skjer
jo, guten for jenta fell

16. Lik ein vakker og ven blomekrans
er jenta i hennar glans
so gutens pasjon
ja hans store von
er ja når han ber ho på dans

17. Lik biletet høgt på ein vegg
vert guten fort som ein klegg
han heng seg nok fast
og er vel trufast
når jenta har rette anlegg

18. Lik snøen den reine og kvite
kan kjærleiken verke så lite
men han er kjempestor
det største på jord
men guten må for han slite

19. Lik vegar med fortauskant
er jenta litt ujamn i blant
men likevel
har guten alt hell
om han den rette fant

20. Lik sølv, gull og diamant
er jenta meir enn kurant
ho er vel perfekt
so god som konfekt
og tenk om du ho vant

21. Lik ljoset som glitrar og skin
er jenta vakker og fin
ja, tenk om ein dag
til ditt velbehag
at jenta skulle bli din

22. Lik studenten som prøva tar
tør guten ei be om eit svar
for han veit jo ei
om jenta sir nei
for då vil han føle seg rar

23. Lik ein gammal og ustemt gitar
so kjenner guten seg rar
ja det aller beste
var å få stadfeste
at ho også kjensler har

24. Sjølv med alle språka på jord
kan guten ei finne ord
for kva skal han sei
han er redd for nei
og berre på jenta glor 

25. Lik hjartet som slår og som slår
har guten særs gode kår
viss han når han spør
den dagen han tør
får ja frå ho som ved han står

26. Lik isen som stille smeltar
er hjartet til kvar ein kar
når han jenta finn
og legg kinn mot kinn
for då vert dei eit par

27. Lik bølgjer som slår imot strand
gjev jentene ofte motstand
men guten vert glad
og har god lagnad
når dei gjeng hand i hand

28. Lik songen den sterke og klåre
er jenta til å bedåre
og får du eitt ja
då vert du vel glad
frå auge det fell då ei tåre

29. Lik lynet som himmelen splittar
er jenta der ho sit og glitrar
ho skin som eit lys
den dag ho tilbys
ein ring so dyr og so kostbar

30. So blid som ei syngjande lerke
og ven det kan du vel merke
er jenta den dag
når guten ho drag
opp trappa til næraste kjerke

31. Lik vegen som aldri tek slutt
er kjærleiken absolutt
har han jenta kjær
kan ei ein stor hær
skille jenta frå gut

32. Lik pengar og klirrande mynt
er jenta meir verdt enn all pynt 
den største verdi
det kan ein vel si
men det vert vel kanskje for tynt

33. Men guten vil til slutt sei
at han vil ho ha på sin vei
ho er veldig viktig
og om alt gjeng riktig
då vert det vonleg dei

34. No gjeng dette diktet mot sluten
men det kjem nok eit ord i frå guten
for jenta ho er
den han har mest kjær
han kan ikkje vere foruten

Dagens bibelvers:

"Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten." 1.Kor 13,13

Hm.... og litt til

Av og til ser man noe som gjør at man blir glad, så begynner man å tenke, så tenker man litt mer, og så blir man litt lei seg.

Bortsett fra det så kan jeg si at jeg er mett. Tok fri fra skolen i dag (hadde bare ei forelesning, så jeg satser på at det går bra). Dagen har så blitt brukt til å bake 40 boller, 30 skoleboller, firkanta rundstykker og ei rullekake (så nå er frysern min full igjen), og til å fikse litt sykkel. Grunnen til at jeg er så mett er så klart at alle bakverka måtte smakes på (flere ganger), og at jeg har vært på bedriftspresentasjon med Norsk Regnesentral og blitt servert taco-buffet.

Dagens bibelvers:

"Mett oss med din miskunn når morgenen kommer, så vil vi juble og være glade alle våre dager!" Sal 90,14

Innføring i Grunnleggende Prinsipper ved Interaksjon med Fysmatere - Del 1

Hva er en fysmater? Spørsmålet virker sikkert trivielt for mange av dere, men enhver vitenskap må bygges på noen aksiomer og definisjoner. Ingenting kan forklares og bevises før vi har en felles grunnmur som vi kan bygge videre på. Jeg vil derfor starte serien min med den generelle definisjonen: ”En fysmater er en person som er inntatt ved Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og der studerer til sivilingeniør ved studieretningen Fysikk og Matematikk. ” Denne definisjonen beskriver ikke fysmatere fullt ut, men det er den eneste som er generell nok til å kunne innbefatte alle sammen (vi skal altså studere ei veldig kompleks og sammensatt gruppe). Seinere i denne serien vil jeg gå litt mer inn på de store forskjellene som hersker mellom ulike fysmatere.

Fysmateren starter sitt femårige løp med en stor og brennende iver. De to første åra går han/ho gjennom et felles pensum av diverse matte- og fysikkfag. Men etter disse åra oppstår det splittelse i klassen. Noen velger å fortsette med ”Teknisk fysikk”, andre med ” Industriell matematikk”, mens ei lita gruppe havner på ”Biofysikk og medisinsk teknologi”. Disse tre linjenavna bør du memorere, siden enhver ansamling av andreklasse fysmatere vil diskutere fordeler og ulemper ved de forskjellige linjene. Og hvis du vil prøve å blande deg inn i samtalen er det et godt utgangspunkt hvis du veit navnet på linjene. Det er også viktig å vite hva som er den største forskjellen mellom fysikere og matematikere. Den er heldigvis enkel: Matematikere lager problemer, fysikere løser dem. Det vil vi komme tilbake ved ei seinere anledning.

Nå som vi har fundamentet på plass spør du deg kanskje: Hva blir en fysmater? Hva kan de jobbe med når de blir store? Det er spørsmål du ikke bør stille fysmatere hvis du ikke har lyst på et langt og unnvikende svar. Fysmatere føler nemlig at de studerer noe viktig, de veit bare ikke hva det kan brukes til. Og sånn er følelsen også etter at den 5-årige mastergraden er over. Derfor fortsetter mange videre med doktorgrad (noe som er med på å forsterke inntrykket av fysmateren som ”nerd”). Men fysmateren er faktisk atraktiv i arbeidsmarkedet. Han/ho er det man på godt norsk kaller ei potet. De kan brukes til det meste (trenger bare litt opplæring først). Du kan derfor finne fysmatere i alt fra oljeindustri til forskning og undervisning. 

Nå har vi gått gjennom noen av de grunnleggende og generelle trekka ved fysmateren. Vi har dermed den grunnleggende kunnskapen som skal til for å studere personen bak fysmateren. Men da må dere først vente på neste del.

Dagens bibelvers:

"Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd." Luk 6,48