31. juli 2009

Jeg også vil...

Cycle ball  (eller radball som det heter på tysk) ser ut som en genial sport!

Dagens bibelvers:

"Og jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Og jeg vil bosette dere i deres land. Dere skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren." Esek 37,14

25. juli 2009

Søte fristelser...

Er det lurt å ha nøkkelen til en liten kiosk, som er full av sjokolade og brus, i lomma når man jobber?

Dagens bibelvers:

"Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig." Matt 26,41

16. juli 2009

Arbeid er en lek

Tirsdag og onsdag var jeg en snartur i Trondheim for å hilse på Magnus. Verdens nydeligste unge (må vel si det inntil jeg blir far sjøl, men det skjer vel ikke med det aller første :D). Bilder og mer informasjon ved en seinere anledning.

I dag har jeg begynt å jobbe litt igjen. Får lange arbeidsdager ei stund framover for å ta igjen alt jeg ikke fikk gjort mens jeg var i Bergen og Trondheim. Men gjør det noe når man kan leke samtidig som man arbeider? Barnehagen er riktignok stengt nå, men det betyr bare at lekeapparata er ledige nesten hele tida. Så i dag har jeg klatra i klatrestativ (for å skrape av gammel og løs maling), gravd i sandkasse (for å få vekk sanda fra kantene og gjøre klart til oljing), og spruta med vannslange (vaska vegger og lekeapparat). Hvis vi ser bort i fra det som står i parantesene ser jo det ut som en strålende arbeidsdag. Viktig å være positiv!

Dagens bibelvers:

"Vær alltid glade!" 1. Tess 5,16

13. juli 2009

Hallo, hyggelig, det var lenge siden sist!

Det utsagnet i en eller annen form har jeg hørt eller sagt sjøl utrulig mange ganger de siste dagene. Jeg har nemlig vært på GF, NLMs "slektstreff" og generalforsamling som avholdes hvert tredje år. Den gangen her var vi samla i Bergen under mottoet "Til frihet". Det blei fem dager med gode møter, hyggelige folk og spennende forhandlinger. Hovedsakene under årets forhandlinger var forslaget om ny regionsstruktur i NLM (blei vedtatt) og forslaget om oppretting av et trossamfunn under NLM (blei utsatt i tre år). Mer om de sakene her kan leses i f.eks. Utsyn.

Siden bilturen tilbake fra Bergen er litt lang måtte vi dra før avslutningsmøte på søndagen. Men for å fortsette GF-stemninga litt så spilte vi gjennom GF-cden to ganger i løpet av turen nordover, og sang med av hjertets fulle hals (merkelig uttrykk). Det ga god lyd i den lille bilen (i alle fall på refrenga når mamma og pappa også sang med (de har visst glømt barnelærdommen og husker ikke sangtekstene utenat lenger :D)(Andreas (min andre storebror) synger ikke utenom når han sitter på rommet sitt og trur at ingen hører han), så da blei jeg litt aleine om synge versa). Ellers blei turen også brukt til å starte og lese en av de altfor mange bøkene jeg kjøpte i Lunde-standen.

Sjøl om det blei mange timer stillesitting den uka her, så har jeg hatt det kjempebra (stolene i Bergenshallen kunne imidlertid vært mye bedre). Jeg har treft mange BUF-ere, folk jeg ikke har sett siden forrige GF, og fått hilst på noen jeg ikke har hilst på før. Gleder meg allerede til neste GF.

I morra blir det tur til Trondheim for å hilse på Magnus. Skulle egentlig dratt i dag, men mamma stemte for en dags pause før vi dro videre, og stemmen hennes teller visst mer enn min. :D

Etter det blir det nok mye jobbing igjen. Dessverre har barnehagen tatt sommerferie, så da blir det maling og annet vedlikeholdsarbeid som ikke er fullt like morsomt som barnepassing.

Dagens bibelvers:

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk." Gal 5,1

6. juli 2009

Velkommen Magnus!

Klokka 08.10 mandag morra gikk det ut ei pressemelding fra familien Stige avdeling Trondheim. Magnus kom til verden kl. 07.04 i dag tidlig. Han kom to uker før termin, og veier 2850 gram og er 48 cm lang. Så nå er jeg onkel til en frisk liten gutt. Da vi fikk telefon i dag tidlig kunne vi tydlig høre at han gråt i bakgrunnen, men etter det har det visst blitt mye soving. 

Onsdag drar jeg til Bergen på generalforsamlinga (GF) til NLM. Men satser på at det allerede neste mandag blir en tur nordøstover til trønderhovedstaden for å ta det ferskeste medlemmet av familien i nærmere øyensyn.

Her er han.

Velkommen til verden. Ønsker deg alt godt og Guds velsignelse. Gleda me fole, kjøle, gale mykje te å treffe de!

Hipp, hipp, hurra! No e i gla!

Dagens bibelvers:

"Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel." Luk 1,14

122 + 1 = 123

2 + 1 = 3
6 + 1 = 7
7 + 1 = 8
................

Mer informasjon følger!

Dagens bibelvers:

"Herren skal telle når folkene blir oppskrevet, og si: Denne er født der. Sela." Sal 87,6

1. juli 2009

En dag i en barnehageassistentvikars liv

Klokka 07.15 klinger melodien til "Kven kan seia ut den glede" ut i rommet. En ung mann (gutt?) på 20 år strekker arma ut fra senga og griper etter mobilen. Tre minutter seinere sitter han ved kjøkkenbordet. Snart er han klar til en ny dag som barnehageassistentvikar. Vakta starter 08.00 (sein tidiligvakt i dag), men før den tid må han en tur på kontoret for å hjelpe styreren med et lite dataproblem. Så trasker han inn på avdelinga der det har begynt å komme noen unger.

Aller først står frokost for tur, men da den ene 4-åringen har bestemt seg for at kneipskiva er for grov og nekter å spise vender han istedet oppmerksomheten mot den lille 2-årige gutten. Vikaren er egentlig på storbarnsavdelinga, men den lille gutten har bestemt seg for at han skal følge etter uansett, så da er det bare å løfte han opp på fanget og se på at han spiser matpakka si (i etterkant viser det seg at han har spist matpakka til lillebroren sin, men det er vel ikke så farlig?). Mens han spiser forteller han ivrig om Volvoen som forsvant så fort opp bakken. Det har han fortalt om sikkert 100 ganger de siste dagene (lurer på om faren har Volvo; faren kjører forresten krøkk (antar det er en truck)).

Etter at nesten all maten har forlatt matboksen blir vikaren beordra til å tegne racerbil, brannbil, sjukebil og Volvo. Gutten virker veldig fornøyd. Så skal han tegne en hund. Ikke lenge etter kommer ei lita jente og sier at det er ei rar skillpadde han har tegna. Vikaren mister litt motet, og leiter etter en anna aktivitet han kan drive med. Han flykter derfor fra tegnebordet og finner ei eske med noen slags plater som kan settes sammen (han veit ikke helt hva det heter, men det ser veldig morsomt ut). Det er ingen unger som driver med det, men vikaren har litt lyst å leke med det sjøl, så han tar ned eska, setter seg ikke så langt fra noen som leker med duplo og later som han passer på dem, mens han begynner å lage et lite slott. Snart er han omsverma av små unger som lurer på hva han lager. Etter episoden med hundetegninga skjønner han at det kan være lurt å holde det hemmelig hva han lager, for da kan ingen si at det ikke likner. Og den planen virker strålende. Seinere på dagen lager han også en fotball med platene. Den er han ganske stolt av. Så han setter den høyt oppe på ei hylle sånn at ingen av ungene skal kunne ødelegge den.

Den dagen her er det dobbelbursdag i barnehagen. Egentlig er det ingen som har bursdag, men de siste to ukene før sommerferien feirer man de som har bursdag i ferien. Så da blir det syngi bursdagssang for en gutt og ei jente som begge snart blir 4 år. Det synges også andre sanger og fortelles litt om Jesus (det her er nemlig en kristen barnehage). Så spises det pølsepinnsvin (pølser stikki ned i potetstappe) og fruktspyd. Vikaren er storfornøyd med å slippe og spise den tørre matpakka si. Seinere når han skal ha pause viser det seg at det også står kake og is på pauserommet siden en av de ansatte hadde bursdag i helga. Vikaren skjønner at han har kommet på en god dag.

Siden det er sol og varmt tas barnehagens vannsklie ut litt ut på dagen. Så da er det bare å rulle ut sklia (en lang og glatt plastduk) i en fin bakke, og skru på vannet. Ungene er henrykt og plasker i veg. Vikaren har litt lyst til å prøve han også, men han veit ikke om han tør (det er kanskje litt for barnslig?). Han nøyer seg derfor med å stå å holde slangen, og sprute litt på beina og i håret. Men da de minste ungene kommer ut åpner det seg imidlertid en god mulighet. Den tidligere nevnte gutten kommer fort bort og begynner å snakke om Volvoen som forsvant så fort opp bakken. Han ser forsiktig ned vannsklia og virker litt skeptisk til å prøve. Så sier han "sitte på fanget?" og peker. Vikaren lyser opp i et stort smil og er straks klar. Han har ikke med badeshorts, men shortsen tørker nok fort, så han setter utfor med den lille gutten på fanget. De neste timene blir han bare våtere og våtere, for snart skal alle ungene sitte på fanget, og han kjører mange ganger aleine. På bakken oppstår det også mange fine vannpytter som ungene elsker å hoppe i. Det virker som om det er ekstra artig å hoppe der når vikaren går forbi.

Til slutt er imidlertid klokka blitt 15.30, og arbeidsdagen til vår barnehageassistentvikar er over. Han går sakte mot gjerdet, ikke fordi han er så sliten, men fordi det henger tre unger rundt beina hans, og en på ryggen. Etter mange hadebraklemmer og løfter om at han kommer tilbake en annen dag har han kommet ut porten og opp på sykkelen. Så er det bare å ta fatt på de 2-3 minutta hjem. Den kvelden sovner han glad og lett til sinns. En tanke forstyrrer imidlertid nattesøvnen. Det er en del dager til neste vikardag, så da må han tilbringe litt tid med malekosten. Men med mange gode minner å tenke på bør nok det gå bra det også.

(Fortellinga er henta fra virkeligheten, men forfatteren har tatt seg noen små kunstneriske friheter; blant annet ved kronologien.)

I dag er det forresten ett år siden jeg gikk over fra min egenkoda blogg til blogspot-blogg. Så hipp hipp hurra for ettårsdagen, og for pappa som blei 53 i dag.

Dagens bibelvers:

"Jeg vil gjøre det til et tilholdssted for pinnsvin og fylle det med vannpytter." Jes 14,23a