Hva gjør man når man begynner å bli dyktig lei av å lese pensum? Man skriver sitt eget! Av frykt for at det ikke skal bli lest har jeg prøvd å gjøre det noe mer konsist enn de artiklene jeg prøver å fordøye. Jeg har også sløyfa de 50 påkrevde referansene til andre tekster jeg har skrevet (i og med at de ikke eksisterer). Kommentarer til tekstlige valg står i firkantparanteser [ ].
Grunnprinsipper for undervisning
Hva er målet med undervisning? Hvilke tanker ligger bak de handlingene en lærer foretar seg bak de lukkede dørene i klasserommet? Skal undervisning føre til læring eller er det helt andre formål som ligger bak?
Begrepet undervisning har i stor grad vært utsatt for misbruk. Flere vitenskapsteoretikere og utdannelsesfilosofer har ukritisk lagt en bestemt mening til ordet uten å ta hensyn til hva det egentlig står for. Vi [selvom det kun er en forfatter brukes det
vi for å late som dette er et synspunkt flere deler] legger i denne teksten derfor opp til å gå tilbake til grunnprinsippene for undervisning og vise hvordan selve begrepet "undervisning" underminerer fundamentet for læring.
For å få en få en forståelse av de misoppfatningene mange har må vi starte med å se på de konkrete tydningene av ordet. Vi ser da at det består av to likeverdige deler, "under" og "vise". På samme måte som ordet er todelt kan også betydninga av ordet være todelt [her legger jeg opp til et oppkonstruert dualistisk prinsipp for å late som at tolkninga tar for seg flere viktige aspekter og har en underliggende struktur]. Vi vil i det følgende begrunne hvordan disse tydningene hver for seg begrenser både læringsutbyttet, elevenes muligheter og de pedagogiske virkemidlene.
Den første tolkningen er den der man tydligst ser hvordan elevenes rolle i læringen blir nedvurdert.
Under er et begrep som hentyder at noe ligger lavere enn noe annet, mens det i ordet
vise sannsynligvis er ment å gjøre noe synlig. Setter vi sammen får vi altså at
undervisning skal synliggjøre noe som ligger lavere. At dette er den riktige tolkningsmåten [her velges det bevisst å misforstå og feiltolke tidligere teorier for å underbygge min egen] ser vi også svært tydelig i den didaktiske trekanten (se Fig. 1) der elev og lærestoff helt klart er plassert nederst [her har jeg selvfølgelig valgt å snu trekanten den vegen]. Altså indikerer begrepet
undervisning en ovenfra og ned holdning som er veldig uheldig for barnet [her brukes barn istedet for elev for å stakkarsliggjøre og skape sympati] og læringsmiljøet.
|
Figur 1 |
Den andre tolkningen er den som flere musikkpedagoger flittig har brukt. De tolker da
under som
mirakel (altså en overnaturlig hendelse) og
vise som en slags enkel form for sang. Undervise kan med denne tolkningen forstås som mirakelsang. Det er tydelig [ordet
tydelig understreker at det her er noe alle burde ha skjønt] at dette skaper en begrensning både på de pedagogiske virkemidlene og på elevenes kapasitet. Først og fremst antydes det jo at den eneste riktige formidlingsmåten er sang. Dette er en naiv [
naiv formidler at tidligere teorier er mindre gjennomtenkt enn min] holdning som stenger for lærerens frie og kreative metodevalg [her prøver jeg å få lærerne over på min side]. I tilegg vil ordet mirakel antyde at det er overnaturlig at barn lærer. Dette strider selvfølgelig mot all erfaring og tidligere teori [det å stadig vekk henvise til teori er viktig for å late som at man veit hva man snakker om].
Vi har altså sett at det å omtale formidling av kunnskap som undervisning helt klart har vært med på å undergrave det norske skolesystemet og må anses som kanskje den viktigste grunnen til de sviktende resultatene i norsk skole. Vår løsning på problemet blir da å innføre begrepet "overavdekke" [innføring av egne begrep gjør at man kan definere sin egen mening]. Denne læringsteorien bygger på at vi gradvis skal avdekke det som ligger rett over elevens nåværende nivå (eller den proksimale utviklingssonen som Vygotsky kaller det). For å forklare dette undervisningssynet vil vi innføre den didaktiske sekskanten innskrevet i en vurderingssirkel (se Fig. 2) [det her er egentlig bare en tilfeldig mangekant med noen ord skrevet ved hjørnene; poenget er at ei komplisert tegning får teorien til å virke fornuftig].
|
Figur 2 |
Som vi ser opptrer lærer, elev og lærstoff her to plasser. Lærer og elev er plassert i interaksjon både med hverandre og seg i mellom og de er plassert i samme høyde uansett hvordan man vrir og vender på figuren [så min modell kan ikke misbrukes på den måten jeg misbrukte trekanten på!]. I tillegg ser vi at lærestoffet både er over- og underordnet elev og lærer. Tanken er at elev og lærer i samarbeid skal bruke tidligere lærestoff til å avdekke nytt lærestoff. Hjertet i modellen ligger imidletid i skjæringspunktet mellom elever, lærere og lærestoff. Det er der læring skjer!
Dagens bibelvers:
"For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn."
1.Kor 2,16