Pappapermtanker

Tida går raskere jo eldre man blir, men det å bli pappa trumfer mange år på baken. For 13 dager siden ble Anna døpt og for 5 dager siden var ho plutselig blitt 2 måneder gammel (kjørte vi ikke akkurat fra sjukehuset?). 

Fra utsida ser en baby ut som den andre, men når man er nært på et lite menneske er det mye man legger merke til. Og selv om ho enda ikke har lært spennende triks som "rull rundt" og "sitt", så har det skjedd ei stor utvikling på de drøyt 2 månedene Anna har levd utafor magen. Smila sitter løst og selv om det er ei stund igjen før ho kan si "differensiallikning" og "relativitetsteori", så har ho de siste dagene prata i vei på et språk som ikke så mange andre forstår ("ægoo" ønska ho å videreformidle). Vekta er opp med over 2 kg (omtrent som faren :( ) og på lengden nærmer det seg 10 cm tillegg på fødselslengden. Ho har også oppdaga gleden av fysisk aktivitet og kropsstyrken blir bedre dag for dag (bare prøv og ligg på gulvet og sprell med hender og bein en time; det er tungt).

Ellers er det travelt i pappaperm. Det er bleieskift, byssing, bæring, klesskift, klesvask, trilling og mange andre små og store formål som tar tida i hverdagen. Og i den forbindelse må jeg neste dele følgende utklipp fra "på tråden" i Romsdals budstikke. :)

Men selv om det tidvis (ofte) kan være travelt, så sier det noe om det som romsterer innvendig når den første tanken er: "Naaawhh" (er det sånn det skrives?) når man våkner på sofaen 04:15 med ei jente som hamrer på brystkassa di. 

Men nå må jeg nesten stoppe å skrive før jeg beveger meg over i en helt annen bloggkategori. :)

Dagens bibelvers:

"Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde." 1. Joh 2,14 

God glid

Smører man seg med litt tålmodighet hender det at livet plutselig begynne å gli i rett retning. :)

God glid håper jeg skia mine har også. I kveld prøvde jeg mitt nye skismørebord, og i morra satser jeg på å prøve mine nye skøyteski. Tommel opp for vinter og god glid.

Ellers kan jeg anbefale topptur på beina i snø og mørke. Jacob tok seg en tur i går, og da blei det ettermiddagstur på Heimste Blåhornet (1336 moh). Tungt i snøen, men absolutt verdt det. Bilder tatt med nettbrettet mitt, så beklager dårlig kvalitet og at jeg ikke klarer å se mot kameraet. ;)

Dagens bibelvers:

"Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2.Pet 3,9  

Adventsbibelquiz 2013, DEL 20

I går var det Baruk sønn av Sabbai vi skulle fram til. I Neh 3,20 står det at han arbeidet med iver på sin del av Jerusalem sin mur.

Dagens oppgave:
Livet kan gi store kontraster fra en time til den neste. Dagens mann fikk fram mange kontraster i diktninga si. I hans kanskje mest kjente salme starter han med manglende fotfeste, men finner etterhvert ei sterk hånd å holde i. Vil ha det verset i salmen som viser hva som for alltid står fast.

Dagens biblevers:
"Etter ham arbeidet Baruk, Sabbais sønn, med stor iver på et annet stykke, fra Vinkelen og til døren på ypperstepresten Eljasibs hus." Neh 3,20

En plan der du er!

(NB! Varsel om ustrukturerte tanker)

Det er ikke alltid jeg har like mye å finne på på ettermiddags- og kveldstid her på Stranda som jeg hadde i Trondheim. Jeg har derfor sett en del på Netflix de siste månedene. En serie som har tatt opp litt tid er "How I met your mother". Jeg syns det er ganske fascinerende hvordan den er bygd opp. Hele serien er et tilbakeblikk som forteller hvordan hovedpersonen ender opp med å møte mora til ungene sine (altså kona). Det viser seg at det er ei ganske lang fortelling, og det får meg til å begynne og tenke litt (og det har vel skjedd noen ganger før).

Livet vårt er jo ei ganske lang fortelling. Det er ganske mye som skal fortelles for å forklare hvordan og hvorfor du endte opp akkurat der du er nå. Små detaljer og valg du gjorde for lenge sida er medvirkende til å plassere deg i den posisjonen du sitter i når du leser det her. Bibelen forteller at Gud har en plan med livet ditt. Jeg tror at Gud har ei mening med at Han har plassert deg der  du er. Han har bruk for deg der du er, og Han har lagt utrolig mye til rette for at du befinner deg der.

Jeg trur at jeg er her på Stranda fordi Gud har bruk for meg her. Det er ikke alltid jeg helt ser hvorfor eller hvordan. Etter noen undervisningstimer kan jeg føle meg ubrukelig fordi jeg ikke har klart å formidle det jeg skal. Og foreløpig har jeg så mye å gjøre med jobb og planlegging at jeg ikke orker å engasjere meg i så mye annet. Så hva er det Gud vil bruke meg til her? Jeg veit ikke helt, men jeg veit at Gud la det veldig til rette for meg i den prosessen som gjorde at jeg havna her, og da trur jeg at Han etterhvert vil vise meg hva han vil bruke/bruker meg til.

Og sånn trur jeg det er for alle som velger å høre Jesus til. Da lever man i en ferdiglagt plan. Det er ikke sikkert at du ser planen. Det kan være at du føler deg ubrukelig, men det har ingenting å si. Gud velger å bruke de ubrukelige. Da får Han nemlig vise hvor sterk Han er.

Hadde jeg ikke vært her og hatt litt lite å gjøre noen kvelder, så hadde jeg kanskje ikke sett den serien, og jeg hadde kanskje ikke begynt å tenke på det her, og jeg hadde sikkert ikke skrevet det blogginnlegget her. Og kanskje er det innlegget her en viktig brikke i noen andre sitt livspuslespill. Ikke veit jeg, men takk Gud for at du velger å bruke oss selvom vi hverken ser hvordan eller opplever oss brukelige.

Dagens bibelvers:
"Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang." Ordsp 16,9
"Jeg tok deg ved hånden og hentet deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste kanter. Og jeg sa til deg: Du er min tjener! Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg!" Jes 41,9

Den dagen...

Noen dager skjer det plutselig noe som du bare veit at vil endre livet ditt, du skjønner at fra i dag så vil ingenting lenger være det samme. Du står opp og har ingen anelse om hvilken spesiell dag det skal bli. Kanskje virker det som hvilken som helst annen dag, eller kanskje har du store planer? Dagen skrider framover og små og store hendelser påvirker hvordan dagsforløpet legger seg foran deg. Men kanskje merker du en viss spenning i lufta? Tankene og beina flyr, og du har nok å holde henda i. Sniker det seg fram en tanke om at det er akkurat i dag det skal skje? Mest sannsynlig ikke; hvordan kan du forutse det?

Så setter du deg ned, blikket ditt sveiper over omgivelsene og med ett er du i en valgsituasjon. Djupt nede merker du en svak uro og det begynner å røres om i følelsene. Underbevisstheten jobber på høygir og det er ikke sikkert at du tenker så nøye gjennom det valget du tar nå. Det virker så lite, men det skal vise seg å gi uante konsekvenser. I det øyeblikket er det at det skjer. Enda er du ikke bevisst det, men valget påvirker videre valg.

Seinere går det gradvis opp for deg hvilken veg du har begynt vandringa på. Tankene begynner å svirre. Du ser deg tilbake og tenker gjennom de situasjonene, øyeblikka og hendelsene som har ført deg dit du er nå. Det frøet som virka så lite og døende; vil det sprette ut i dag?

Så kommer tvilen. Vil det her være riktig for meg, er det her den vegen jeg skal gå? Noen skritt til og så vil kanskje knoppen slå ut i full blomst. Skal du snu, er det for seint, eller er det her den vegen du må gå?

Livet består av mange valg og øyeblikk; noen er store, andre virker kanskje ikke å være så viktige.


I går drakk jeg fem kopper kaffe; de to siste smakte ikke så ille. De var faktisk på grensa til å smake godt. Trur jeg må prøve en kopp i kveld for å finne ut om jeg bare var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Dagens bibelvers:
"Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!" Sal 19,13

På flyttetur 3

På fredag ble nøklene overlevert. Det var både vemodig og trist. Har mange gode minner både fra leiligheta og tida ellers i Trondheim. Men nå er den delen av livet over. Takk til alle som har vært med å gjøre de siste seks åra fantastiske!

Dagens bibelvers:
"Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen." Matt 16,19

Med Jesus vil eg fara

Med Jesus vil eg fara
på livsens ferd i lag.
Gud, lat den samferd vara
alt til min døyand dag!
Det er mi høgste æra,
det er mi største ros
hans fylgjesvein å vera
og vandra i hans ljos.

Min Jesus, sannings stjerna,
lys opp min mørke veg!
Mitt hjarta vil så gjerna
få fylgja etter deg.
Du lyser enn i verdi
som før frå Betlehem.
Ver du mitt ljos på ferdi,
til heim med deg eg kjem!

Min Jesus, gjævast givnad,
min eignalut og skatt!
I all min gang og livnad
meg støtt for auga statt!
Som vesle blomen trugen
ser opp mot sol og dag,
til deg så vender hugen,
til deg kvart andedrag.

Min Jesus, Sarons lilja,
bløm fagert opp i meg!
Lat ingen ting meg skilja
og riva bort frå deg!
Du vintre i Guds hage,
min kjære Herre Krist,
unn også meg den lage
å veksa som din kvist!

Du til di grein meg sette
alt i min fyrste vår,
med livsens dogg meg vætte,
gav sol og signa år.
Du vil òg vokster gjeva
alt til min siste slutt:
lat meg i deg få leva,
i deg få anda ut!

T: Elias Blix

Dagens bibelvers:
"Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." Joh 14,6

Se på veggen!

Det er ikke alle dager humøret er helt på topp. Når jeg er ganske så trøtt og arbeidsdagen starter med at malingsstigen (som hadde stått stødig og fint i 5-10 minutter) plutselig bestemmer seg for å undersøke hvordan livet på bakken er, malingsspannet imiterer fuglen som flyr forbi og tømmer ut 1 L maling i forsøket, mens jeg henger igjen med ei hånd rundt et rekkverk 3 meter over bakken (andre hånda med et godt grep rundt malekosten), da aner man at det kan bli en sånn dag. Når jeg, etter at alt er rydda sammen (og jeg står trygt og stødig i stigen igjen), ser ut på den vakre solfylte fjorden der pappa driver og tester båten som har kommet fra reperasjon, da synker humøret enda litt mer.

Men skal man komme seg gjennom en lang dag med maling, da fungerer det rett og slett ikke å være negativ. Så da er det bare å begynne og tenke på positive ting. Første tanke var at det var et godt stunt å bli hengende igjen, mens stigen gikk i bakken. Neste tanke gikk på alle de pengene jeg tjener, og det jeg har lyst å bruke dem på hvis jeg får den muligheten jeg ønsker meg. Men som det står i 1.Tim 6,10 er pengekjærhet roten til alt ondt, så  penger er ikke noen god tanke i det lange løp (selvom det ikke var pengene, men resultatet av bruken som var fokus her (og det var riktig så positivt!)). Etter ei stund kommer imidlertid ideen: Ikke se ut på fjorden. Se på veggen! Se, så fin og rød den blir ("rosenrød" ifølge malingsspannet). Og se på veggen du malte forrige uke; i skinnende "solgult". Så stod jeg der i noen timer og tenkte på positive assosiasjoner til rødt og gult. Til slutt blei ikke dagen så aller verst likevel. <^_^>

Dagens bibelvers:
"På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den også, like så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter." Fork 7,14  

Stillhet og glemsomhet

Stillhet kan være en god ting, men når man føler man burde sagt noe og det eneste tankene klarer å kretse rundt er: "Hva skal jeg si?", da blir stillheten plutselig veldig trykkende. Jeg er litt for flink til det. Så til alle som har opplevd litt stillhet fra meg; beklager, jeg prøver så godt jeg kan.

Det er forresten ganske fint å få haike hjem en sein kveld når sykkelen er punktert (tusen takk!). Det er litt mindre fint å finne ut at halvparten av tinga mine er glemt igjen i Betania. Heldigvis har jeg flere sykler og kan sykle ned å hente. Men hvor er hjelmen min? Jo, i bilen! Distré. Neida!

(forresten kjempefornøyd med bibelverset i dag (natt)) <^_^>

Dagens biblevers:
"Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender, slik som vi bød dere, så at dere kan omgås sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge hjelp fra noen."  1.Tess 4,11-12

En tid for alt...

Oppmerksomme lesere har kanskje lagt merke til at forrige innlegg var nummer 499 i rekka. Det vil si at det her er nummer 500 som er et forholdsvis høyt og rundt tall.

Vilje til å utføre ting er viktig, men når motivasjonen svikter er det fryktelig slitsomt å fortsette kun på vilje. For ei stund sida lovte jeg derfor meg sjøl at det måtte settes en stopp en plass, og 500 må være en respektabel plass å stoppe på (beklageligvis betyr det at adventsbibelquizen stopper halvveis i år). Den høsten her har på mange måter vært av de mest slitsomme jeg har vært gjennom, så jeg må gjøre noen prioriteringer og tenke litt gjennom en del ting.

Bloggen har betydd mye for meg. Det er godt å ha en plass og få ut en del av det jeg tenker på når jeg ikke alltid er like flink til å få det ut muntlig. Det er derfor litt vemodig at det her blir siste innlegg (hvertfall på fole lenge). Om fole lenge betyr et halvt eller ti år veit jeg ikke. Tida vil vise.

Ønsker dere alle Guds velsignelse!

Dagens bibelvers:
"Han har åpenbart for deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?" Mi 6,8

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone." Hebr 12,1-2

Blæh

Null næringsopptak mellom frokost (07.30) og middag (16.00), slapp, feber og hodepine. 62,5 time til start i birken. Farvel merkedrømmer...

Dagens bibelvers:
"Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys." Joh 11,9

Hav av tid

Leste ei bok som het "Hav av tid" for ei stund sida. Litt merkelig og original men bra skrivi. Handler om hvordan et skilt ektepar takler at dattera deres tar sjølmord. Et par sitat fra boka:

"Du var en sang som noen sang i meg. Noen må fortsette å synge den sangen, jeg kan ikke synge den selv. Syng den for meg."

"Man må aldri slippe noen. Når man først har begynt å holde dem, må man fortsette å holde, ellers faller de og slår seg."

Noen ganger er det imidlertid rett å slippe, men det kan være vanskelig. Spesielt vanskelig er det når du er vant til å klamre deg fast til noe. Da klarer du ikke å slippe sjølom du veit at det er det eneste rette å gjøre.

Dagens bibelvers:

"Vær frimodige og sterke! Frykt ikke og vær ikke redd for dem! For Herren din Gud går selv med deg, han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg." 5.Mos 31,6 

Vi venter

Tradisjonen tro skal jeg også i år tenne adventskransen på bloggen min. Bokmål i fjor vil vel si nynorsk i år.

No tenner vi det første lys,
åleine må det stå.
Vi ventar på det vesle barn
i krubba lagt på strå.

Så et dikt jeg kom over som hvertfall mot slutten passer inn på ventetida som advent er.

 Livet går stille forbi,
var det ikke mer det skulle gi?
Hadde du forventet mer,
når du nå tilbake ser?

Så mye burde forandres,
men du vet at du selv må klandres.
Det gikk ikke slik som du ville,
sjansene de gikk til spille.

Misunnelsen vokser så fort,
du ønsker de andre langt bort.
Hvorfor fikk de, det du mest ville ha?
Var Gud vel rettferdig da?

Tålmodet er snart brukt opp.
Det må vel snart komme en knopp,
som spirer for deg,
gir lys og nytt håp på din vei?

Men det er så lenge å vente,
du tror ingenting er å hente.
Håpet ditt det har helt svunnet,
smertene de har deg bundet.

Men en ting det har du vel glemt,
der du sitter i mørket bortgjemt?
Det er en som deg kjenner,
Hans hjerte det for deg brenner.

Han kjenner de innerste tanker,
og Han på din hjertedør banker.
Din nød Han forstår,
Han skjønner hva du gjennomgår.

Det er noe Han vil deg forklare,
dine spørsmål de vil Han besvare.
De smerter du bærer nå,
en gang skal de evig forgå.

En gang så vil du Ham takke,
at livet deg ga en motbakke.
For gjennom din motgang,
Han viste deg vei til sitt fang.

Og snart vil Han komme tilbake,
og da skal du gleden få smake.
Så vent, for blodet Hans rant,
vent på Jesus som seieren vant.

T: Ukjent

Dagens bibelvers:

"Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen." Åp 1,7

Gud er god

Han reiser oss opp når vi faller. Men Han lar oss ofte falle en del ganger for at vi skal lære. Jeg er lei av å dette og slå meg.

Dagens bibelvers:

"Om de faller, kan den ene reise den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, har han ingen til å reise seg opp." Fork 4,10

Von

Jeg liker det nynorske ordet von. Men siden det passer dårlig med det jeg ellers skriver skal jeg bruke håp. Håp trur jeg er en av de mest skiftende følelsene. Av og til blir man overbevist om at ting går den vegen man ønsker bare for å få et slag i ansiktet rett etterpå. Håpet er som oftest godt når det er der, men det kan være veldig vondt når det forsvinner.

Hørte et godt utsagn en plass. Husker ikke helt hvordan det var, men omtrent sånn som det her:

"Det er bedre å leve i mørket (uvissheten) for da har man enda håpet."

Det er nok ikke det beste i lengden, men ellers er det mye sant i det. Men Bibelen sier at når vi har fått et så stort håp som vi har så skal vi gå fram med stor frimodighet. Trur det kan brukes inn på mange områder i livet. Dessverre er jeg ofte så redd for å miste håpet at jeg ikke har frimodighet til å prøve det ut. Og mens jeg driver og tenker og funderer mister jeg håpet på andre måter. Håpløst av meg.

Dagens bibelvers:

"Da vi altså har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet." 2.Kor 3,12 
"For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser?" Rom 8,24

Elsker, elsker ikke...

Trur ikke jeg dreiv og lekte med den her da jeg var liten (kan ha noe å gjøre med at jeg er gutt). Og så begynte jeg plutselig å lure på hvordan det egentlig fungerer. For hvis det er seg sjøl man spør så gir det jo litt lite mening. For som oftest så veit man jo om man elsker noen eller ikke, og da trenger man jo ikke å spørre blomsten om det. Men hvis det er sånn at man spør prestekragen om en bestemt person elsker seg tilbake da gir det på en måte litt mer mening (sjølom jeg ikke helt ser hvordan blomsten skal kunne vite det). Så dere som kan det her; hva er det riktige?

(jeg har da vært på barneleir i helga, og blitt innstilt på barnlige tanker)

Dagens bibelvers:

"Min elskede er for meg en blomsterklase fra hennabusken i En-Gedis vingårder." Høgs 1,14

Puss, puss...

Dagens bibelvers:

"Så skal de ta andre steiner og sette dem inn istedenfor de gamle steinene. Og de skal ta ny leire og pusse huset med." 3.Mos 14,42 

Hell i spill...

Vi er nok mange som har trøsta oss med det gamle ordtaket når vi enda en gang har gått glipp av seiern i et spill. Men hva skal man gjøre når man vinner, og det suverent? I kveld har vi spilt Carcassonne og Amerikaner. I Carcassonne fikk jeg 221 poeng, mens neste var litt i overkant av 150. Og i Amerikaner vant jeg med 53 mot 10 (og lavere). Godt fornøyd med å vinne for engangs skyld, men...

Dagens bibelvers:

"Den som har funnet en hustru, har funnet lykke, og har fått en god gave fra Herren." Ordsp 18,22

Av/på-knapp

Hvorfor finnes det ikke en av/på-knapp på hodet? Hadde vært så godt å slippe og tenke, om bare for ei lita, lita stund.

Dagens bibelvers:

"Min sjel må stadig tenke på det, og er nedbøyd i meg." Klag 3,20
"For da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet." Fork 5,19

Minner

Forrige innlegg fikk visst pc-en min på bedre tanker, for nå har den fungert siden det, så da blei det ikke siste innlegg på den allikevel.

Men over til saken. I det siste har jeg sitti og og sett gjennom blogginnlegg fra de 2-3 siste åra for en god del av de som er i blogglista mi (les: jeg har sitti og forberedt meg på midtsemesterprøver og hatt akutt behov for andre ting å gjøre), og det er ganske mye morsomt/interessant altså. Både innlegg og kommentarer viser tydelig hvordan man utvikler seg. Også er det jo mange gode (og mindre gode) minner.

(og hvis noen syns jeg har blogga altfor mye i det siste så er jeg egentlig ganske enig)

Dagens bibelvers:

"Vi takker alltid Gud for dere alle når vi minnes dere i våre bønner." 1.Tess 1,2