Oppgaven til Esla var over, og mannen de kalte Jesus sa at det var på tide at ho ble ført tilbake til eiern sin. Judas, en av de tolv som fulgte Jesus overalt sa: "Herre, la meg føre eselet tilbake." "Gå og gjør det du skal" svarte Jesus. Esla følte seg ikke sikker på Judas. Det var noe med blikket hans som tilsa at han pønska på noe, men det var ikke mye ho kunne gjøre med det.
Judas tok ikke den korteste vegen tilbake. De gikk innom noen menn kledd i dyre klær. "Hva gir dere meg hvis jeg utleverer han?" Judas spørsmål var retta mot den personen som virka som leder for flokken. En kort diskusjon seinere og en pengepose blei gitt til Judas. Esla ble mindre og mindre trygg. Hvem var det som skulle utleveres? Hva var det Judas hadde planlagt?
Men det ble lite tid til å spekulere mer på det. Snart var det på veg ut av byen, og ikke lenge etter stod Esla igjen fastbundet på gårdsplassen. I stillheten utafor byen var det lettere å tenke. Noen av bitene begynte å dette på plass. Kunne det være at? Nei, det kunne det ikke. Ingen ville vel selge en av sine nærmeste venner. Uansett var det ingenting Esla kunne gjøre nå. Eller var det det?
Fortsettelse følger...
Dagens bibelvers:
"Da gikk en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene. Og han sa: Hva vil dere gi meg for at jeg skal utlevere ham til dere? De veide da opp tretti sølvpenger til ham. Fra da av søkte han anledning til å forråde ham." Matt 26,14-16
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar