Middagsgjester er som oftest hyggelig, men i dag hadde jeg en "gjest" av det mer plagsomme slaget. På menyen stod sjølfiska sei fra Romsdalsfjorden og ved kjøkkendøra stod en sulten katt som lukta nystekt fisk på lang avstand. Men den hadde ikke tenkt å nøye seg med å klage sin nød ved døra. Virkninga blir mye bedre hvis man hopper opp på bordet og prøver å stikke hodet ned på fatet. Der gikk det imidlertid ei grense. Men siden jeg allikevel hadde litt for mye fisk gikk jeg ut i gangen og henta matskåla dens. Så satt vi og spiste middag sammen putzekatze og jeg.
Dagens bibelvers:
"Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men de små hundene under bordet eter jo smulene etter barna!" Mark 7,28
2 kommentarer:
Slikt varmer et Ellen-hjerte
Haha :)
Legg inn en kommentar