Mens jeg spiste frokost i dag, løfta jeg tilfeldigvis blikket fra andaktsboka, bare for å oppdage at en liten krabat rusla sakte over stuegolvet mitt. Ja, ja tenkte jeg: Du må bare føle deg som hjemme, men nå må jeg på jobb. Der fikk jeg låne en liten moderne matestasjon for mus.
Og før jeg var ferdig på jobb hadde musa fått prøve seg på både brunost og skinke uten at det falt helt i smak. Den hadde satt seg oppe i hjørnet av sofaen og virka ikke helt fornøyd.
 |
| Tatt med mobilen, så kvaliteten på bildet blei ikke så bra. |
Men jeg måtte en tur på butikken og kunne ikke oppvarte den så alt for lenge. På butikken hadde de imidlertid godt gammelt museservise, så jeg kjøpte med meg det for å se om det ville gjøre maten mer fristende. Til fint servise trengs imidlertid god mat, så jeg tok opp en liten browniesbit fra frysern. Siden musa ikke rakk helt opp på bordet plasserte jeg den under og gikk for å ta meg en dusj.
Bare så vidt inne i dusjen hørte jeg et lite smell. Hva har den finni på nå tenkte jeg. Og det viste seg at manerene ikke var så gode. Der hadde den lagt seg til å sove under matfatet.
Sånt kan vi ikke ha noe av, så jeg løfta den forsiktig opp og bar den ut av huset og lot den sove videre i komposthaugen. Det var hvertfall det siste måltidet den fikk hos meg.
Det er som oftest to sider av ei historie. Den andre sida finner dere her.
Dagens bibelvers:
"Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste. De holdt da måltid." Joh 13,1-2a
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar