Den dagen...

Noen dager skjer det plutselig noe som du bare veit at vil endre livet ditt, du skjønner at fra i dag så vil ingenting lenger være det samme. Du står opp og har ingen anelse om hvilken spesiell dag det skal bli. Kanskje virker det som hvilken som helst annen dag, eller kanskje har du store planer? Dagen skrider framover og små og store hendelser påvirker hvordan dagsforløpet legger seg foran deg. Men kanskje merker du en viss spenning i lufta? Tankene og beina flyr, og du har nok å holde henda i. Sniker det seg fram en tanke om at det er akkurat i dag det skal skje? Mest sannsynlig ikke; hvordan kan du forutse det?

Så setter du deg ned, blikket ditt sveiper over omgivelsene og med ett er du i en valgsituasjon. Djupt nede merker du en svak uro og det begynner å røres om i følelsene. Underbevisstheten jobber på høygir og det er ikke sikkert at du tenker så nøye gjennom det valget du tar nå. Det virker så lite, men det skal vise seg å gi uante konsekvenser. I det øyeblikket er det at det skjer. Enda er du ikke bevisst det, men valget påvirker videre valg.

Seinere går det gradvis opp for deg hvilken veg du har begynt vandringa på. Tankene begynner å svirre. Du ser deg tilbake og tenker gjennom de situasjonene, øyeblikka og hendelsene som har ført deg dit du er nå. Det frøet som virka så lite og døende; vil det sprette ut i dag?

Så kommer tvilen. Vil det her være riktig for meg, er det her den vegen jeg skal gå? Noen skritt til og så vil kanskje knoppen slå ut i full blomst. Skal du snu, er det for seint, eller er det her den vegen du må gå?

Livet består av mange valg og øyeblikk; noen er store, andre virker kanskje ikke å være så viktige.


I går drakk jeg fem kopper kaffe; de to siste smakte ikke så ille. De var faktisk på grensa til å smake godt. Trur jeg må prøve en kopp i kveld for å finne ut om jeg bare var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Dagens bibelvers:
"Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!" Sal 19,13