21. august 2012

Tilvenning

Som mange sikkert har fått med seg har jeg forlatt sivilisasjonen og det trygge livet i fysikkens høyborg i Realfagsbygget på Gløshaugen for å tilbringe et år med pedagogikk ute i villmarka ved Dragvoll. Det er ikke bare bare å hoppe ut i det ukjente. Trening og tilvenning er nødvendig. Og kanskje viktigst av alt: Du må vite at det finnes trygge holdepunkt i nærheten. Jeg starta derfor dagen i dag med å sykle ned på Gløshaugen for å sjekke om det virkelig eksisterte fortsatt. Heldigvis gjorde det det og jeg fikk tatt en tur opp i 5.etasje på Realfagsbygget for virkelig å kjenne at verden ikke har gått under helt enda.

Men jeg kan ikke tillate meg å dvele for mye ved det gamle livet, så jeg satte meg på sykkelen og rulla opp til Dragvoll (det var faktisk ikke så langt mellom) for å få utstedt nytt studentkort. Det gamle blei nemlig destruert da oppbruddet fra Gløshaugen var et faktum. Personalet i Byggsikring på Dragvoll skjønte nok at her kom en litt bortkommen fyr som ikke hørte helt hjemme, så de var vennlig og lot meg beholde bildet som blei tatt på Gløshaugen. Da har jeg hvertfall noe jeg kan se på og minnes de forgangne tider.

Etter at studentkortet var på plass i lomma var planen å finne en datasal og få skrivi ut noen læreplaner. Som den teknologen jeg er (eller har vært) fant jeg fram mobilen og søkte opp datasaler på Dragvoll. Og til min store glede dukka det opp ganske så mange av dem. Problemet var bare å finne dem.

Før vi går videre må jeg komme med en liten digresjon om planløsninga på Dragvoll. For de av dere som enda ikke har forvilla dere opp dit må jeg nemlig forklare hvordan etasjemerkinga fungerer. De starter i bunn og jobber seg oppover. Så det som i resten av Norge kalles 1.etasje ligger en plass midt mellom nivå 3 og 4 (det kalles altså nivå og ikke etasje). Videre er hovedbygget delt opp i "bygg" 1-12 med et litt uklart skille mellom de ulike delene.

Etter å ha skjønt systemet forsto jeg at rom D9420 måtte være rom 20 på 4.nivå i bygg 9. Egentlig ganske enkelt. Men hvor var det rommet? Jeg skjønte fort at man måtte virkelig gå inn i Dragvoller-rollen for å finne ut av det her. Dragvollere (etter hva jeg har hørt) flyter nemlig gjennom romma og gangene i en ganske så filosofisk positur. Trikset var nemlig å gå gjennom diverse rom for å finne nye ganger der de høyteknologiske duppedittene som er så vanlige på Gløshaugen var bortgjemt. Og endelig fant jeg en datasal. Jippi tenkte jeg og åpna døra. Jeg ser meg rundt og skuffelsen begynner å komme. Ingen skriver!

Frustrasjonen vokste og jeg skjønte at jeg måtte prøve noe drastisk. På et kart hadde jeg sett at det skulle befinne seg to datasaler som var tilgjengelig for alle på nivå 5 i bygg 10. Problemet var at de lå i avdelinga til institutt for psykologi. Tenk om noen så meg gå inn der! Så det var bare å skjule seg godt under hettejakka, snike seg bort til døra og prøve å virke usynlig. Og etter noen ganske så skumle minutter fant jeg en datasal og utafor døra til datasalen stod det en skriver. Fantastisk! Så da var det bare å få ut læreplanene og komme seg vekk derfra så fort jeg bare kunne. Vel hjemme kunne jeg endelig slappe av og se tilbake på et par nervepirrende (men eksotiske) timer. Trur nok livet der oppe trenger litt tilvenning før det føles naturlig.

Dagens bibelvers:
"Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt." 2.Kor 5,17  

1 kommentar:

Ingvild sa...

hehe =) Artig du, men i må jammen si i satt med litt av samme følelsen da i forvilla me opp dit nokken måneda i fjor høst =)