Det var en gang en gutt som var ute og sykla i skogen. Det gikk i god fart over stokk og stein. I en av nedoverbakkene fikk gutten det for seg at bakken så litt ensom ut. Derfor bestemte han seg for å hilse på bakken. Og som tenkt så gjort; han hoppa over styret og hilste på bakken med hodet først. Men bakken var ikke så glad for å bli vist vennlighet og gjorde seg så hard som bare mulig. Gutten reiste seg opp noe fortumla over hvordan vennligheten blei avvist. Han sykla videre og etter ei stund var han hjemme.
Så satte gutten seg til å lese (han hadde nemlig eksamen neste dag). Etterhvert fikk han imidlertid vondt i hodet, og tenkte at da hadde han lest for mye. Derfor dro han ut for å spille sandvolleyball. Men hodepinen ville ikke gi seg. Til og med neste morra var den der. Men gutten dro avgårde og kom til slutt til eksamenslokale. Fire timer seinere gikk han noe misfornøyd ut. Det hadde ikke vært helt lett å konsentrere seg. Så kom han hjem, og har ikke hodepinen forsvunnet så er den der enda.
Historien er basert på virkelige hendelser.
Dagens lærdom: Eksamen med en ørliten hjernerystelse er ikke å anbefale.
Dagens bibelvers:
"Da var det en kvinne som kastet en kvernstein ned i hodet på ham og knuste hjerneskallen hans." Dom 9,53
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar