Ultrabirken 2010

Etter å ha grua meg i lang, lang tid var det 08.15 fredags morra klart for premieren for Ultrabirken. Det skulle være et alternativ for de som vil ha mer terreng enn på vanlig-kjedelig-grusvei-og-ikke-terrengritt-i-det-hele-tatt-birken (som det kalles på forumet på terrengsykkel.no). Underveis var det nok noen ganger at jeg skulle ønske at jeg heller sykla vanlig-birken, men jeg angra aldri. Av de ca. 500 påmeldte var det 415 som starta og 386 som kom til mål. Skal ikke ta noe langt sammendrag her, men her kommer ei kort skildring av turen. 

For min del starta turen rolig (sjeldent opplevd så mye rolig kjøring i starten av et ritt). Etter 4 mil begynte gira å slite. Fra da av var minste tannhjul framme forbudt område. Og dere som har sykla noen motbakker i deres liv veit at den kan være god å ha. Omtrent på det tidspunktet her var også rittets mest umulige sti. Stia hadde vel hvert umulig i tørr tilstand. Så med gjørme til knærne og lang kø var det bare å trille. Og det føltes det som om vi gjorde i en evighet. Sjeldent hvert så glad for å komme ut på grusveg. Men så med 4-5 mil igjen begynte høyfjellsstiene. Steinete og våte, men stort sett sykkelbare. Måtte nok av noen ganger (savna minste tannhjul framme mange ganger), men Martin var snill og tok det rolig. Men allikevel tok vi igjen noen. Så kom det et 10 min stopp der Martin måtte fikse bremsene sine. Og så fortsatte det med masse tung sti, og over fjelltopper i 1000 meters høyde. Hadde det fortsatt sånn hadde alt vært bare fint. Men girproblema mine ville ikke ta slutt. Med omtrent 2 mil igjen og ca 3 km til siste fjelltopp røyk bakgirvekslern. Etter 2 sekunds motivasjonssvikt bestemte jeg meg for å fullføre. Fikk hjelp av Martin og bygde provisorisk over til singlespeed (ettgirssykkel; sa hade til Martin her), men måtte allikevel jogge/gå opp til toppen (der hagla det). Der blei det litt mer mekking, og drivverket holdt stia ned fra fjellet. Derfra blei det jogging i alle motbakker og flater på de resterende 15 km inn til mål. Alt i alt var jeg godt fornøyd med å springe over målstreken bærende på sykkelen til tida 9.04.20. Martin brukte 8.15.10, så hadde sykkelen vært i orden hadde jeg vel vært i nærheten av det jeg også. Men kan ikke klage. Det er jo tross alt Ultra!

Det blei visst litt lenger enn planlagt.

Dagens bibelvers:

"Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!" 1. Kor 9,24