Nok en 17. mai går mot slutten. Og jeg er både glad og lei meg; mest glad. Man får mange tanker etter en sånn dag. Vi har så mye å feire, og så mye å være takknemlig for. Vi er utrulig rikt velsigna. Så når jeg går rundt i byen og ser på alle flagga som vaier i vinden, og alle ungene som roper "Hipp, hipp,... HURRA", og vifter med flagget sitt så blir jeg glad. Men så begynner jeg å tenke litt (noe jeg gjør litt for ofte): Hvor mange tenker over hva korset i flagget betyr? Takker vi Gud for alt Han har velsigna oss med? Ikke gløm det i all feiringa.
her under korset finner jeg fred,
hva som enn møter meg,
hva som enn skjer,
her under korset jeg frykter ei mer.
Og han lille karen her:
har feira sin første 17. mai uten at jeg fikk være med. :( Også har han lært seg å gå. Syns han kunne venta med det til neste helg.
Dagens bibelvers:
"Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset." Kol 2,14
1 kommentar:
Snadder for eit herle bilde. Kor godt d ska bli å få familien Stige te Trondheim igjen
Legg inn en kommentar