Verdens viktigste!

I helga har jeg og ganske mange andre vært på barnelederkonferanse i Oslo med temaet "Verdens viktigste". Det var ei kjekk, interessant og givende helg der vi fikk høre mye om å bringe verdens viktigste budskap til barna som er verdens viktigste. Fikk mange nye tanker og innspill på hvorfor vi driver med barnearbeid (veit det høres litt feil ut med det ordet), og hvordan arbeidet kan drives på best mulig måte. Vi lærte også noen nymoderne  barnesanger. En av dem hadde jeg på hjernen hele vegen tilbake på nattbussen i natt (og nå når jeg skal skrive den ned begynner jeg å bli usikker på teksten).

Jeg er en superhelt for Gud er med meg,
en ekte superhelt selv om jeg bare er meg selv.
Jeg er en superhelt for Gud er med meg.
Det han har gjort for meg det gjør meg sterk.

(dere andre som var der må komme med rettingsforslag på siste linja; et eller annet som ikke stemmer der)

Etter en lang og fin busstur (ja jeg syns faktisk det var en fin tur) med altfor lite søvn kom jeg tilbake i Trondheim i akkurat riktig tid til å rekke optikklab. Heldigvis tok den litt mindre tid enn forventa så jeg rakk hjemom for å få i meg litt mat før det var på tide med to forelesningstimer. Husker ikke helt hva som skjedde i dem for hodet gikk konstant i en jojo-bevegelse. Droppa siste dobbeltime og dro hjem og sov før jeg i 6-tida var "klar" for Fjellseterløpet. 8 km motbakke (drøyt 400m stigning) fra Lerkendal til Skihytta. Morsomt, men trur det hadde gjort seg med litt mer søvn (pluss å slippe å være småforkjøla). Rakk akkurat hjem til siste 20 minutta av toppkampen Aafk-Rbk som endte 1-1. Nå bærer det rett i seng.

Dagens bibelvers:

"Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!" Luk 18,17