Innføring i Grunnleggende Prinsipper ved Interaksjon med Fysmatere - Del 6

Jeg veit ikke helt hva jeg begir meg ut på med det innlegget her, men det får bære eller briste. Jeg har lovt å si noe om fysmateres tanker og følelser, et emne som er både vanskelig og skummelt. Etter langvarige diskusjoner redaksjonssjefen imellom er det imidlertid bestemt at det skal gjøres et forsøk. Jeg har dessverre liten kontroll over hva den allmenne fysmater tenker og føler, men jeg skal prøve å si noe om hva som foregår i hodet til den fysmateren jeg kjenner aller best (det her kommer aldri til å gå bra).

Mitt forsøksobjekt er på mange måter en normal fysmater. Han kom til Trondheim for litt under to år sida med godt mot og en stor iver for å absorbere all den matematikk og fysikkunskap han kunne få tak i. Det første halvåret gikk han hardt til verks med (altfor) lange skoledager og mye læring. Etterhvert har han imidlertid moderert seg en god del, og han føler nå at han nærmer seg å finne den optimale balansen mellom skole og fritid.

Før vi går videre inn på de mer "tanksomme" emnene må vi si litt mer om akkurat denne fysmateren. Sjølvom det ikke alltid ser sånn ut er han egentlig ganske beskjeden. Han har blant annet aldri vært noe flink til å starte samtaler. Altfor ofte havner han i situasjoner der han gjerne skulle sagt noe, men orda vil bare ikke ut, og så blir det bare stilt og flaut. Men har noen først fått han til å snakke sier han ofte mer enn han burde (altså en dårlig kombinasjon). I tillegg er han utrulig lett å lese (har vanskelig for å skjule det han tenker på), og er lite flink til å ta initiativ til ting. Ellers kan det sies at han har god disiplin og er relativt flink til å få gjort ting når de skal gjøres.

Med denne bakgrunnskunnskapen på plass kan vi stille oss spørsmålet: Hvordan tenker denne fysmateren? Det å forklare hvordan noen tenker er ingen enkel sak, men jeg skal prøve å gi dere et innblikk. I utgangspunktet har mitt forsøksobjekt en ganske strukturert og analyserende tankegang. Han går nøye til verks og tenker gjennom ting både en og to og hundre ganger. Men det fører til at han ofte (alltid?) overkompliserer ting. Det meste blir gjort unødvendig vanskelig, og små enkle ting kan fort suse rundt i hodet i en liten evighet før fysmateren vår er fornøyd. Han er nemlig en liten tanke perfeksjonist, og er redd for å gjøre feil (men her har han blitt litt bedre med åra).

Den måten her å tenke på kan være ganske slitsom. Men så lenge det er god nok plass i hodet til å prosessere alle tankene går det greit (og den plassen har han vanligvis). Men av og til blir hodet overfylt av tanker og informasjon. Han har i utgangspunktet ganske mye å tenke på, og når det da i tillegg dukker opp noe som tar opp litt ekstra mye tankeplass begynner han å slite. Spesielt vanskelig blir det hvis "problemet" som dukker opp hører til et felt han har lite erfaring med (og derfor lav kompetanse). Da har han nemlig ikke peiling på hvordan han skal gå fram for å finne ei løsning. Og siden han er redd for å gjøre feil blir all ledig (og ikke ledig) tid brukt til å analysere "problemet" for å finne den optimale løsninga (som han antakeligvis aldri finner). Den konsentrasjonen han en gang hadde rikelig av forsvinner, og han får ikke lenger gjort alt han skulle ha gjort. Det syns fysmateren er en liten smule slitsomt, men så vil han ikke gi slipp på alle tankene heller. Sånn har han hatt det ganske lenge nå.

I helga blei jeg utfordra til å skrive et innlegg om borrelås. Istedenfor å vie et helt innlegg til det fascinerende temaet vil jeg heller blande det litt inn her. For borrelåsen er nemlig et veldig godt bilde på hvordan denne fysmateren tenker for tida. Borrelåsen består som kjent av to deler. Den ene delen har mange små "hår", mens den andre har mange "kroker". Og når de to delene festes sammen griper krokene tak i håra og holder fast. Se nå får deg at alle tankene som flyr rundt i hodet er håra. Når fysmateren begynner å tenke på noe er det som om en krok griper tak i håra som representerer akkurat de tankene. Og når han er ferdig å tenke på det må han rives løs. Men hvis det nå er veldig mange tanker (eventuelt en veldig stor tanke) som har blitt festa til krokene er det mye vanskeligere å rive de to delene fra hverandre.

Så over til det som jeg virkelig sliter med å få ned på papiret (eventuelt ned på tastaturet hvis man skal være pirkete). Hva føler denne fysmateren? Her er det ikke snakk om følelser som frysing og smerte. Nei, vi er inne på et atskillig mer ømfintelig tema. Dette er et området der vårt forsøksobjekt er ganske lite flink. Det er sagt at han er lett å lese (altså det er lett å se hva han føler / mener om diverse ting), men han klarer ikke formulere det sjøl på den måten han vil (dette henger sammen med beskjedenheten, det manglende initiativet og den litt manglende evnen til igangsetting av samtaler). Med dette menes ikke at han ikke er følsom. Han er bare ikke alltid så flink til å vise det (som de fleste gutter(?)). Men hvis han ser en rørende eller trist film eller leser ei trist bok kan han fort få problem med å holde på tårene. Kan også nevne at han sjeldent blir sint, men at han kan bli ganske irritert på småting (men uten å vise det).

Mer enn det her trur jeg ikke jeg kan skrive. Men for de som vil se litt mer om hvordan denne fysmaterens tankeprosess fungerer så kommer det et innlegg som ikke hører til den serien her om ikke så altfor lang tid (neste uke en gang). Så vent i spenning!

Dagens bibelvers:

"La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser!" Sal 19,15