Nå er jeg tilbake på hybelen og kan gi skiweekend på Oppdal i korte trekk. Vi dro fra Betania fredag kveld klokka 19.15 (bare 15 min for seint; ny BUF-rekord?). Kvelden gikk med til spising, møte og spilling.
Lørdag delte vi oss i tre grupper. De fleste dro i trekket, noen gikk på langrenn, mens jeg og 6 andre bega oss ut på en topptur. Været var litt surt på vei opp. Men da vi kom til toppen av Storhornet (1589 moh.) brøyt sola fram og vinden stilna. Det er en utrulig fin opplevelse å stå på toppen av et snødekt fjell med sola skinnende på fjella rundt. Da ser man hvor utrulig fin den verden Gud har gitt oss er. Turen ned gikk ganske bra, men det blei noen fall da verken føret, skia eller teknikken min tilsa at jeg skulle prøve å kjøre telemark (noe jeg altså prøvde). Ellers gikk dagen med til bading, spising, møte og spilling.
Søndagen blei roligere. Etter å ha liggi i "hardtrening" til Birkebeineren i to måneder nå hadde jeg lyst på en rolig skitur. Vi blei 4 stykk som tok en hyggelig og fin liten søndagstur i lysløypa. Resten av dagen gikk med til spilling, spising, vasking og en slapp busstur før vi var tilbake i Betania knappe 48 timer etter at vi dro.
Så var det bare for meg å ta beina fatt og traske tilbake til hybelen (har enda ikke tatt rutebuss i Trondheim; hvor lenge klarer jeg meg?). Det blei en fin tur. Godt med kald og kjølig kveldsluft for å klarne hodet etter ei utmattende helg. Nesten hjemme kom det en buss i mot med det som så ut som et par slitne BUF-ere om bord. Trur det er mange som tar seg ei tidlig natt i kveld. Det skal i alle fall jeg.
Helt til slutt vil jeg rette en stor takk til skiweekend-komiteen som la til rette for ei kjempefin helg. Jeg gleder meg allerede til neste år!
-------------------------------
O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger - dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!
Snart svinner livets dag, det kvelder fort,
og jordens lys alt mørkner og går bort,
forandrings skygge følger tro min vei -
o du som ei forandres, bli hos meg!
Hver time trenger jeg din sterke vakt,
kun for din nåde viker mørkets makt;
hvor skal jeg vandre trygt foruten deg?
I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!
Når du velsigner, ei av frykt jeg vet,
sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er din brodd, o død? Jeg frykter ei.
Du som har seiret, Herre, bli hos meg!
O la meg se ditt kors i dødens gys,
driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!
"Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen." Jud 1,24-25
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar