Innføring i Grunnleggende Prinsipper ved Interaksjon med Fysmatere - Del 5

Før vi går løs på dagens lærdom må vi gjennomføre ei lita markering. I dag er nemlig en stor dag for alle fysmatere. Det er nemlig en kvadratrotdag i dag. Datoen i dag er 03.03.09, og 3 er kvadratrota av 9. Fantastisk, ikke sant? Dere må virkelig benytte anledninga til å feire, for det er 7 år, 1 måned og 1 dag til neste gang (04.04.16). Wikipedia anbefaler å bruke dagen til å spise rot-grønnsaker. Til lykke med dagen (i alle fall med den halve timen som gjenstår)! 

Så over til den kunnskapen om fysmatere som jeg vil formidle dere i dag. I dag står noen små tema for tur. Vi starter med ei fysmatforelesning. Jeg vil prøve å gi dere et innblikk i hvordan ei god fysmat forelesning kan være. For å få det litt mer levende skal jeg forsøke å bruke fortellende stil istedenfor min vanlige sakprosasjanger.

Klokka tikker sakte forbi 08.00 en tidlig vårdag. Sakte men sikkert strømmer en gjeng mer eller mindre våkne førsteklassefysmatere inn gjennom dørene til R8. Der skal de ha forelesning i Matematikk 2. De fleste er foreløpig uvitende om hva de neste to timene skal bringe. Sakte går klokka mot 08.15. Noen har åpna læreboka og sett at det neste som står på planen er Stokes teorem og divergensteoremet, fagets to store høydepunkt. Til slutt har de siste finni seg en plass og foreleseren setter i gang. Det starter rolig, men så bygger det seg sakte men sikkert opp mot klimakset. Snart er spenninga nesten til å ta å føle på. Noen drister seg til å rekke opp hånda for å få klarlagt en detalj eller to i utledninga. Og så til slutt, etter to fulle tavler med all slags matematiske tegn, står man igjen med:

Det går et gledens sukk gjennom forsamlinga. Du kan høre at noen hvisker til sidemannen: "Er det ikke vakkert?". Og ei stund seinere kan du se en gjeng fysmatere med store smil om munnen komme gående ut av auditoriet i en dyp debatt om hvilket teorem som er det fineste.

Dessverre er ikke alle fysmatforelesninger så spennende (kan ikke huske om akkurat den nevnte forelesninga var så spennende heller; men kom rett og slett ikke på noe godt eksempel i dag), men det skjer regelmessig at du kan se forventninga og gleden i ansiktet når noen teorem eller formler blir skrivi opp. Men noen (for mange) forelesninger er som på bildet under.

Jeg hadde lova dere et tema til i dag, nemlig fysmaterens tanker og følelser. Jeg skjønner at det er et tema som mange har venta på, men jeg må nok skuffe dere å si at det blir utsatt i alle fall ei uke. Det er et tema som krever mye gjennomarbeiding og som nok bør få et innlegg for seg sjøl.

Men som et plaster på såret kan jeg tilby dere ett lite spesialtema. Det handler om hva som gjør en fysmater kul (blant andre fysmatere). Internt blant fysmatere har man nemlig egne kulhetskrav. Det finnes to typer krav. Den første typen er ganske lik som i verden ellers og tas derfor ikke opp her, men den andre er særegen for fysmatere. Den kuleste personen på fysmat er nemlig den som tar flest fag. Du finner derfor fysmatere som tar både 3 og 4 ekstrafag i semesteret i tillegg til de 4 obligatoriske som alle må ha. Hva er det som får fysmatere til å velge så mange fag frivillig? Jeg er kanskje ikke den beste til å svare i og med at jeg meldte meg av det ene ekstrafaget jeg hadde planer om å ta det året her (jeg er altså ikke kul :D). Men noe kan jeg i alle fall si. Fysmatere flest har et utrulig stort læringsbehov. De vil gjerne kunne alt innafor det fagfeltet de driver med. Sitter de for lenge uten å lære noe nytt og spennende innafor fysikk eller matematikk får de nærmest abstinenser (et tall og du er hekta!). Helt til slutt i denne delen får dere se et eksempel på en omtrentlig timeplan for en kul andreklasse fysmater i år:

Dagens bibelvers:

"Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir." Rom 15,4