Det finnes mange mer eller mindre gode analogier på kristenlivet og nåden. I Romerbrevet kapittel 6 beskriver Paulus oss som slaver under synda. Men gjennom dåpen og trua har vi fått del i hans død og oppstandelse. Det gamle mennesket i oss blei korsfesta slik at vi ikke lenger skulle være slaver av synda (Rom 6,6). Når vi så oppstår til et nytt liv er vi i utgangspunktet fri. Men når vi da er fri må vi skaffe oss en ny Herre. Hvis ikke er det fortsatt plass for synda i livet vårt (litt som Jesu bilde i Matt 12,43-45). Rom 6,16 sier at vi enten må tjene synda til døden, eller lydigheten til Gud til rettferdigheten. Paulus innrømmer i vers 19 at bildet ikke er helt godt. For selvom vi er Guds tjenere så er vi også Guds barn (Rom 8,16).
Det blei ei litt lenger innledning en planlagt, men jeg har tenkt litt på en annen analogi. Bildet vil halte på noen punkter, men jeg trur ikke noen menneskelige bilder kan gi ei fullgodt bilde av rettferdigjørelsen av nåde. Vi er litt som kongen på et sjakkbrett mot en sterk motstander. Vi blir trengt inn i et hjørne, er stadig under angrep, og kan ikke gjøre noe for å forsvare oss selv. Enten så må vi flytte unna eller så må vi bli forsvart av en annen brikke. Vi kan plassere ei brikke mellom oss og angriperen, eller vi kan prøve å fjerne den. Men angrepet er godt bygd opp, og vi blir tatt på punkt etter punkt og mister alle forsvarsrekkene våre. Snart er slaget tapt og vi er sjakkmatt. Vår eneste mulighet er at kongen på motsatt side blir satt sjakkmatt først, og som en konge trengt inn i et hjørne kan vi ikke bidra til det.
Vi er under et sterkt angrep av synda. Den finner alle de svake punkta våre. Vi kan forsvare oss fra enkeltsynder, vi kan flykte unna, sette opp et "skjold", og til og med overvinne (slutte med) enkelte synder. Men alt i alt kan vi ikke stå imot, og vi står forsvarsløse igjen. Men Jesus har beseira synda. Med sitt offer satte Han synda sjakkmatt. Vi kunne ikke bidra (Ef 2,8). Det var Han som måtte gjøre det. Her stopper bildet. For synda prøver seg fortsatt på oss, men den skal ikke lenger ha noen makt over oss. Gud befridde oss fra synda og mørket si makt og har gitt oss evig liv og del i Hans rike (Kol 1,13 og Rom 6,22-23). At synda fortsatt vil være en del av oss skriver Paulus mer om i kapittel 7, men konklusjonen i Rom 8,1-4 er fantastisk!
Dagens bibelvers:
"Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden." Rom 8,1-4
