I går dro jeg og Martin på sykkeltur. Det blei ei lang og slitsom affære. Vi starta hjemmefra litt før halv ni og satte kursen mot Åndalsnes. Etter det begynte blodslitet. Vi hadde nemlig tenkt oss opp trollstigen. Der er det 651 høydemeter som fordeles over 8 km på første del (over 8% gjennomsnittlig stigning) før det etter et lite flatt parti avsluttes med 170 høydemeter på 2-3 km. Den bakken kan oppsummeres med et ord; tungt. Men ei oppmuntring hadde vi i at vi stadig tok igjen tyskere, nederlendere og svensker som stod midt i bakken (nesten litt Tour de France følelse). Etter toppen hadde vi omtrentlig 3 mil og til og ta oss inn igjen i bakkene ned til Valldal. Der var det imidlertid motvind, så vi måtte trø på. Fra Valldal gikk turen videre til Stordal og Sjøholt. Der begynte siste og avgjørende del av turen. Ørskogfjellet (midt mellom Romsdal og Sunnmøre) stod nemlig for tur. Det er egentlig ikke et altfor tungt fjell, men med 17 mil i beina kjennes det godt. Vel oppe på toppen var det bare å sette utfor tilbake til Vestnes. Totalt blei turen på 19,1 mil fordelt over 7 timer og 20 minutt (pluss noen matpauser). Så idag er beina mine ganske tunge. I etter tid ser jeg på det som en fin tur, men underveis skulle jeg nok ønske at noen av de fjella var litt mindre eller helt borte.
Dagens bibelvers:
"Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjelllet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingeting skal være umulig for dere." Matt 17,20b