Når det stormer

I dag har det vært en dag med ganske lite vind (trur jeg i alle fall; har ikke vært så mye ute). Derfor er det ikke det overskrifta sikter til. Hvis du har lyst til å finne ut av hvorfor akkurat den overskrifta er valgt må du lese på slutten av innlegget. Men først noe helt annet (det er juks å hoppe over det følgende avsnittet bare fordi du er nysjerrig på overskriftvalget):

I dag (jeg veit at det er dårlig språkbruk å starte to avsnitt med samme ordvalg, men akkurat nå bryr jeg meg ikke) hadde jeg søndagsskolen i Betania.Vi var 5 unger og 2 ledere. Og jeg blei skikkelig imponert over ungene i dag. Talen på møtet blei nemlig ikke satt igang før 45 minutt etter at vi blei sendt ned på søndagsskolen, så vi måtte holde på dem i godt over en time, og de oppførte seg skikkelig hele tida. Det var ingen springing (bortsett fra når vi godtok det), og de satt stille og fulgte med under hele møtedelen. Guttene klarte til og med å sitte i ro å tegne/fargelegge ganske lenge. Trur ikke jeg hadde klart det da jeg var på den aldern.

Etter møtet tok jeg turen opp i Byåsen til middagsbesøk hos Martin og Ingvild. Der var også Mari, Sigrid Marie og Erlend. Det blei noen hyggelige timer, og mye god mat. Litt utpå kvelden da bare jeg var igjen kom det på et eller annet vis fram ei ukulele eller to. Så fant jeg eller Martin (husker ikke hvem) ut at jeg skulle lære å spill ukulele. Og det var ganske morsomt. Sangen som jeg "lærte" å spille var "Når det stormer" (så der har dere overskrifta). Ingvild mente at jeg og Martin burde delta på neste åpen scene i BUF (trur nok jeg trenger en liten tanke mer øving før det skal være aktuelt). Men jeg fikk i alle fall låne med meg den ene ukulela til Martin, så nå har jeg enda en annen ting å gjøre enn å lese til eksamen. Så får vi se hvor lenge jeg har tålmodighet til å prøve og lære meg å spille.

Dager igjen til første eksamen: 5
Dager igjen til siste eksamen: 27

Dagens bibelvers:

"Han steg da opp i båten til dem, og stormen stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring." Mark 6,51