Pusen og jeg

Psss, psss. Komme da pusen.

Vi sitter aleine hjemme i stua pusen og jeg. Det vil si; jeg sitter, mens pusen stryker seg langs beina mine og krever oppmerksomhet. Og det skal du få pusen. Den har stått å mjaua på verandadøra i lange tider nå, ikke sant pusen? Og for alle som ikke har prøvd å mjaue til verandadøra kan jeg fortelle at den er en dårlig lytter. Men jeg kunne ikke slippe inn pusen da jeg. Men nå er den inne, og nå får den oppmerksomhet. Hvertfall litt. Og mer enn det kan du vel ikke forvente pusen? Men pusen er ikke fornøyd. Opp i fanget vil den. -Nei, pusen sier jeg. Og pusen hopper utålmodig ned. Nesa mi og pusen er ikke alltid så gode venner, er dere vel pusen? Men ellers er vi egentlig litt like pusen og jeg. Vi er litt urolige av oss. Pusen liker å springe gjennom huset den. Fra verandadøra til utgangsdøra, og så rundt igjen. Og så står den der og vil inn. Inn i varmen, inn til oppmerksomheten. Men så snart pusen er inne springer den ut igjen. Pusen må holdes igjen med makt, og det liker vi vel ikke pusen? Men vi veit ikke alltid hva som er best for oss, gjør vi vel pusen? Pusen tusler sakte ut i gangen. -Vil du ut igjen nå pusen? Mjau, får jeg til svar. Og det får vi vel tolke som et ja, eller hva sier du pusen? Mjau, sier den. Jeg reiser meg opp og følger etter. Pusen er allerede ved døra. Mjau, sier den da jeg vil lokke den igjen. -Nei, du har fått kveldsmaten din du pusen. -God natt da pusen. Og så låser jeg døra. Vi er på hver vår side nå pusen og jeg, men det kommer en ny dag. 

God natt, da pusen.

Dagens bibelvers:

"Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn." Åp 3,8