Mus pilte ut etter menna og sprang rett på Esla. "Au, se deg for!" ropte ho idet Mus sprang videre. Men så la ho merke til hvem musa sprang etter. Jesus og vennene hans var på veg ut. Men hvor var tolvte mann? Esla kjente på seg at det snart kom til å skje noe og fulgte etter på god avstand.
Etterhvert kom de til en hage. Jesus gikk avsides og begynte å snakke høyt til seg sjøl. "Ikke som jeg vil, bare som du vil." sa han, hva nå det skulle bety. Imens lå disiplene og sov. Kanskje det bare ville bli ei rolig natt allikvel?
Plutselig vokna Esla av roping i den ene enden av hagen. Hvor var Jesus? Hva var det som skjedde? Vennene hans kom springende i alle retninger. Hvor var de på veg? Esla var redd. Kanskje det var ei dum beslutning å komme hit. Riktignok var det kjedelig med alt rutinearbeidet, men det var hvertfall trygt. Nå var det imidlertid for seint å dra hjem. Ho måtte finne Jesus.
Men Jesus var ikke å se noen plass. Imidlertid kom ho over han som virka som ledern blant vennene til Jesus. Kanskje han kunne vise vegen? Esla fulgte etter og kom snart til ei bygning med en gårdsplass framfor. Vennen til Jesus gikk inn, men Esla blei stoppa på utsida av en stolt hane. "Ville ikke gått inn der hvis jeg var deg," sa den. "Det foregår en rettsak mot en opprører. Han kommer til å bli drept." "Hvem er han?" spurte Esla, men det kom ikke noe svar før de hørte et rop fra gårdsplassen: "Jeg kjenner ikke den mannen." Så satte hanen i å gale, og like etter kom vennen til Jesus springende ut med henda foran ansiktet. Hva var det som foregikk?
Tankene til Esla fikk imidlertid fort noe annet å feste seg ved. Seks vakter kom gående ut, og midt mellom dem var Jesus.
Fortsettelse følger...
Dagens bibelvers:
"Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og bad: Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. (...) Da gav han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske! Og straks gol hanen. Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert." Matt 26,36-75
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar