De to mennene førte Esla til en mann i lang hvit kjortel og la kappene sine over ryggen hennes. "Det er en villstyring Mester, så vær forsiktig," sa han som holdt i tauet. Esla skjønte hva som var iferd med å skje og rykka til i det ho utstøtte et høyt "iah". Aldri i verden at noen skal ri på meg, tenkte ho og rykka i tauet en gang til. Men tauet var sterkt og ho kom ingen veg. "Der ser du Jesus" sa den andre av de to. Mannen som blei kalt både Jesus og Mester svarte ikke, men la ei hånd på hodet til Esla og hviska noen ord som ingen andre hørte: "Far, takk at du alltid hører. Skje din vilje." Esla visste ikke hva det var, men det var noe med stemmen til mannen som virka så beroligende. Plutselig var det ikke lenger noe problem å la han sette seg på ryggen. Det var faktisk noe ho ønska.
Turen blei tung, men det var så mye fantastisk som hendte på vegen at Esla fort glemte den ekstra byrden på ryggen. Det samla seg folk rundt dem på alle kanter. De vifta med palmeblader og ropte: "Hosianna, Davids sønn. Velsigna være han som kommer i Herrens navn." Esla følte seg stor. Det måtte være en viktig person ho hadde på ryggen.
De nærma seg siste bakken opp mot Jerusalem, da Esla kjente noen våte dråper på hodet. Mannen gråt, og snakka om at byen skulle bli ødelagt. Esla skjønte ikke det som foregikk. Hvordan kunne noen sørge når de hadde så mange mennesker med seg. Den mannen her var virkelig spesiell.
Fortsettelse følger...
Dagens bibelvers:
"Så leide de folen til Jesus. De la kappene sine på den og lot Jesus sette seg på den. Og som han nå drog fram, bredte folk kappene sine ut på veien. Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett. De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste. Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, irettesett dine disipler! Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope! Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For dager skal komme over deg, da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, og de skal kringsette deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.Luk 19,35-44
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar