16. april 2011

Påskeevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel, DEL 1

Det er lenge siden adventstida 2008 og "Juleevangeliet sett fra dyra sin synsvinkel". Men som "trailern" på torsdag antyda kommer nå oppfølgeren. Kan som den gang ikke love noen stor litterær kvalitet (hvertfall siden jeg da trailern blei lagt ut ikke hadde begynt å skrive enda), men dere får hvertfall lese bibelteksten under. Følg med, følg med!

"Hva trur du at du er, ditt dumme esel?" Mannen ropte høyt og et svepeslag smalt i ryggen på Esla. Det var ikke gått mange dager siden Esla var satt i arbeid for første gang og ho likte det dårlig. Til nå hadde livet vært enkelt. Barndommen var ei velsigna tid hvis du var esel. Men en gang måtte det ta slutt. Det var noe Esla var forberedt på. Bestefar Esel hadde alltid sagt at det viktigste for et esel var å kunne hjelpe menneskene, men så var det ikke mange esel som hadde opplevd det samme som bestefar hadde gjort. Hvis de nå var sanne alle de fortellingene som bestefar fortalte. Esla tvilte på det. Ho hadde aldri sett lysende mennesker, kjempestjerner eller menneskebabyer som blei født i staller. Alt var bare gamle eventyr. Det virkelige livet var nå, og ho ville ikke bruke det til å dra tømmerstokker og bære vann. Heldigvis var det hvertfall ingen som hadde prøvd å ri på ho enda. Nå var det hvertfall ettermiddagspause, og på tide med en liten lur.
Esla bråvåkna. Det var noen i nærheten, noen ho ikke kjente igjen lukta på. Plutselig dukka det opp en mann som begynte å løsne tauet ho var bundet med. "Hei, hvorfor løsner dere eselet mitt?", ropet kom med den vanlige sure stemmen. "Herren har bruk for det." svarte en ukjent stemme. "Ja, ja, det er umulig uansett. Jeg får ikke brukt det til noe. Bare ta det." Esla ble overrasket over den plutselige endringa i stemmen til eiern. Men ho fulgte rolig med de to mennene. Alt var bedre enn å fortsette og jobbe.

Fortsettelse følger...

Dagens bibelvers:"Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler av sted og sa: Gå inn i den landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? - da skal dere svare: Herren har bruk for den. De som ble sendt, gikk da av sted og fant det slik han hadde sagt dem. Da de løste folen, sa de som eide den: Hvorfor løser dere folen? De sa: Herren har bruk for den. Så leide de folen til Jesus. De la kappene sine på den og lot Jesus sette seg på den." Luk 19,29-35

Ingen kommentarer: