Jerusalem var en praktfull by og Esla måtte stadig stoppe opp for å se på alle de store bygningene som reiste seg opp på alle kanter. Men det var ei bygning som skilte seg ut, og den var de på veg til. Av snakket i gatene skjønte Esla at den kaltes for tempelet, og at det var den viktigste bygninga i hele byen. Da de nærmet seg tempelet ble de nødt til å sakke farten på grunn av den store folkemengden som strømmet ut og inn av porten. Esla ble satt igjen ute, men fikk med seg nok til å skjønne at det var litt av et liv inne på tempelplassen.
Ikke lenge etter at mannen og vennene hans hadde gått inn ble det et voldsomt oppstyr. Sauer kom springende og lufta fyltes av duer. Esla ropte etter en av de nærmeste sauene: "Hva er det som skjer?" "Det kom inn en mann som jaga ut alle som kjøpte og solgte. Han velta borda til pengevekslerne og ropte at tempelet skulle være et bønnens hus, men at det var blitt ei røverhule."
Ei røverhule? Esla kunne ikke skjønne hvordan den storslåtte bygninga kunne sammenliknes med ei røverhule. Den mannen her var merkligere enn ho før hadde trudd.
Dagens bibelvers:
"Han gikk så inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte der. Han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule. Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de fremste blant folket prøvde å få ryddet ham av veien." Luk 19,45-47
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar