Fordommene sier at fysmatere er asosiale, nerdete og skoleglade personer. Men jeg må nok "skuffe" dere med å si at så enkelt er det ikke. Det finnes både sosiale og mindre sosiale fysmatere, det finnes late og spreke, skoleglade og de med litt mindre motivasjon. Det går rett og slett ikke an å sette fysmatere i bås. Derfor kan jeg ikke med den serien her gi dere noe annet enn et innblikk i noen viktige kjennetegn og forskjeller som dere må ta hensyn til. For å virkelig forstå fysmatere må dere gå ut å snakke med dem. Det høres kanskje skummelt ut, men det er den eneste måten å lære og omgås med en fysmater på. Som i de fleste andre ting er ikke teori nok, man må prøve det ut i praksis for å oppnå full forståelse (for enkelte fysmatere vil den setninga her bli sett på med et veldig mørkt blikk (mange fysmatere er nemlig redd for orda "anvendelse", "prakis" osv...); men den serien her er jo beregna på ikke-fysmatere, og dere er fornuftig nok til å vite at teori ikke er alt).
For å illustrere noen av disse forskjellene vil jeg ta for meg skoleinnsatsen til noen ulike grupper av fysmatere (hvis den fysmateren du snakker med er en abstrakt-matte-fysmater anbefales det ikke å bruke ordet "gruppe"; det kan føre til lange utlegginger om bijektive gruppehomomorfier, abstrakte sykliske ringer og andre sære (men spennende) ting).
Først har vi den overivrige fysmateren. Han/ho sitter i auditoriet minst ett kvarter før timen begynner med penna i hånda og arket foran seg. I det forelesninga starter kaster denne ivrige fysmateren seg over arket og skribler ned alt som dukker opp på tavla (pluss litt til). Når forelesninga er ferdig er det strake veien til lesesalen der han/ho sitter til første forelesning neste dag.
Neste type fysmater er også interessert i studiet. Han/ho er bare ikke like ivrig etter å være på skolen. Denne fysmateren ligger gjerne i senga når første forelesning begynner. Når andre forelesning er i gang og slumrefunksjonen på vekkerklokka setter starter for tiende gang kan det hende at denne personen begynner å bevege seg. Det går imidlertid enda litt tid før denne fysmateren befinner seg på skolen (ofte et par uker). Og når han/ho først dukker opp er det bare for å forsvinne rett hjem så snart forelesninga er ferdig.
Disse to typene er imidlertid sjeldne. De fleste andre ligger på en kontinuerlig skala mellom disse to ytterpunkta (kan antakeligvis beskrives som ei Gauss-kurve). Så vidt jeg veit ligger alle fysmatere mine lesere fordelt i denne mellomgruppa (riktignok i ulike ender).
Ei gruppe som kan dukke opp som ei undergruppe (igjen et ord du ikke bør nevne til en abstrakt-matte-fysmater) under alle de tre tidligerenevnte gruppene er den kvinnelige fysmateren. Dette er en mye sjeldnere rase enn den mannlige og har noen særegenheter. I denne gruppa finner du for eksempel fysmatere som strikker i forelesninger og fysmatere som har mange fargeblyanter med seg på forelesning.
Jeg avlutter Del 2 med noen illustrasjoner som viser forskjeller i forelesningsnotatene til de gruppene som jeg har beskrivi:
Dagens bibelvers:
"Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet." Apg 10,34-35
12 kommentarer:
Wow. Hvis det som skal til for å bli kvinnelig fysmater er fargestifter og evne til å notere ned det foreleseren skriver/sier, så tror jeg kanskje det kan gå bra for min del også.. ;) Gleder meg spent til neste del!
Det skal antakeligvis mer til. Du må i tillegg lære pensum (det må dessverre alle).
Det her var bare en aldri så liten observasjon jeg har gjort som viser at mange (langt i fra alle) kvinnelige fysmatere bruker fargeblyanter i forelesningene (om enn ikke i så stor grad som jeg har gitt uttrykk for). :D
1. Siden antallet fysmatere er endelig og tellbar vil de ikke fordele seg kontinuerlig, men diskret. Skjerpings!
2. En bijektiv gruppehomomorfi kalles en isomorfi.
3. Du kan godt spare deg for å skrive abstrakt matte-fysmater og bare skrive Anders med en gang.
Anders:
1. Det er såpass mange fysmatere at vi kan anta at det finnes en kontinuerlig funksjon som beskriver fordelinga (veit du ikke liker tilnærminger, men regresjon kan være nyttig). Vi kan beskrive statiske målinger ved Gauss-kurver sjølom de kun inneholder tellbare mengder.
2. Hvis du sier det så (trur faktisk jeg leste det før jeg meldte meg av algtall).
3. Det finnes flere en deg Anders, og dessuten så vil jeg så godt som mulig holde alle kildene mine anonyme.
:D
haha. bra. :D
Argumenter for å bruke en kontinuerlig Gauss-kurve istedetfor en diskret fordeling:
- Det er vanskelig å tilordne en gruppe fysmatere en bestemt tallverdi basert på gruppemedlemmenes ivrighet. Jo smalere ivrighetsbredde på gruppene, jo flere grupper og jo færre medlemmer pr gruppe. Dermed kan antaller grupper gå mot en høy verdi.
- Antallet fysmatere i hver gruppe vil variere fra kull til kull, samt at hvilken gruppe man tilhører kan variere med dagsformen, årstidene og andre parametre.
En kontinuerlig kurve blir derfor ikke bare en grei tilnærming, den blir slik jeg ser det mer ideell enn en diskret fordeling.
notater er jo mye finere når de har litt farger. Dessuten er de også lettere å lese når det er farger der... og det mye morsommere å sitte å skrive notater med forskjellige farger og litt dekor,når jeg først legger ned strikketøyet vel og merke.
Jeg lurer på hva bijektive gruppehomomorfier og abstrakte sykliske ringer er, så jeg prøver:
"Gruppe"...
Jacob: Gode argumenter
Therese: Du hadde glidd rett inn i ei fysmat-forelesning. Men vi har dessverre ikke ped-undervisning. :)
M: Prøv det heller på Anders. Jeg er en fysikk-matte-fysmater og ikke abstrakt-matte-fysmater og har litt for lite peiling på det til å kunne forklare godt. Meldte meg til og med av faget der jeg kunne lært det (det var riktignok et frivillig ekstrafag)
Intressangt, så fysmatiere e ikke heilt lik altså..;p
Ps.
"For å virkelig forstå fysmatere må dere gå ut å snakke med dem." = Learning by doing (and reflecting)
D va pedagogikk til di som ikke skjønte d!;p
Finns det folk som frivillig tar ekstrafag?
Ja. Det er faktisk ganske mange som tar ekstrafag. På fysmat blir du ansett for å være kul hvis du har minst ett ekstra (helst fler), men det kommer jeg tilbake til seinere en gang.
Legg inn en kommentar