2. februar 2009

Innføring i Grunnleggende Prinsipper ved Interaksjon med Fysmatere - Del 1

Hva er en fysmater? Spørsmålet virker sikkert trivielt for mange av dere, men enhver vitenskap må bygges på noen aksiomer og definisjoner. Ingenting kan forklares og bevises før vi har en felles grunnmur som vi kan bygge videre på. Jeg vil derfor starte serien min med den generelle definisjonen: ”En fysmater er en person som er inntatt ved Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og der studerer til sivilingeniør ved studieretningen Fysikk og Matematikk. ” Denne definisjonen beskriver ikke fysmatere fullt ut, men det er den eneste som er generell nok til å kunne innbefatte alle sammen (vi skal altså studere ei veldig kompleks og sammensatt gruppe). Seinere i denne serien vil jeg gå litt mer inn på de store forskjellene som hersker mellom ulike fysmatere.

Fysmateren starter sitt femårige løp med en stor og brennende iver. De to første åra går han/ho gjennom et felles pensum av diverse matte- og fysikkfag. Men etter disse åra oppstår det splittelse i klassen. Noen velger å fortsette med ”Teknisk fysikk”, andre med ” Industriell matematikk”, mens ei lita gruppe havner på ”Biofysikk og medisinsk teknologi”. Disse tre linjenavna bør du memorere, siden enhver ansamling av andreklasse fysmatere vil diskutere fordeler og ulemper ved de forskjellige linjene. Og hvis du vil prøve å blande deg inn i samtalen er det et godt utgangspunkt hvis du veit navnet på linjene. Det er også viktig å vite hva som er den største forskjellen mellom fysikere og matematikere. Den er heldigvis enkel: Matematikere lager problemer, fysikere løser dem. Det vil vi komme tilbake ved ei seinere anledning.

Nå som vi har fundamentet på plass spør du deg kanskje: Hva blir en fysmater? Hva kan de jobbe med når de blir store? Det er spørsmål du ikke bør stille fysmatere hvis du ikke har lyst på et langt og unnvikende svar. Fysmatere føler nemlig at de studerer noe viktig, de veit bare ikke hva det kan brukes til. Og sånn er følelsen også etter at den 5-årige mastergraden er over. Derfor fortsetter mange videre med doktorgrad (noe som er med på å forsterke inntrykket av fysmateren som ”nerd”). Men fysmateren er faktisk atraktiv i arbeidsmarkedet. Han/ho er det man på godt norsk kaller ei potet. De kan brukes til det meste (trenger bare litt opplæring først). Du kan derfor finne fysmatere i alt fra oljeindustri til forskning og undervisning. 

Nå har vi gått gjennom noen av de grunnleggende og generelle trekka ved fysmateren. Vi har dermed den grunnleggende kunnskapen som skal til for å studere personen bak fysmateren. Men da må dere først vente på neste del.

Dagens bibelvers:

"Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd." Luk 6,48

3 kommentarer:

Jacob sa...

dette blir herlig kristoffer :)

gratulerer og lykke til med artikkelserien!

Therese sa...

Jeg har egentlig lurt litt på dette med hva en fysmater blir når han/hun blir stor. Greit med svar :p Dette kommer til å bli bra!

Anne Gørill sa...

"Fysmatere føler nemlig at de studerer noe viktig, de veit bare ikke hva det kan brukes til."

hoho! d va morsomt!:) Eg trur faktisk dennan komme til å bi ganske nytti å lærerik artikkelserie.;p