Æn undertrykt romsdaling

I går var det nok en gang fotballspilling etter formiddagsmøtet (det tror jeg at jeg har skrivi i mange blogginnlegg nå). Den gangen her sneik vi oss til å spille på stadion til Nardo FK sjølvom det stod et skilt om at man måtte spørre om lov for å spille der. Men det var ikke det som skulle være poenget med dagens blogg. For det var nemlig en liten ubetydelig episode under spillinga som jeg stussa veldig på. Jeg tror ikke noen andre la merke til det, men i det jeg springer over sidelinja på jakt etter en ball som var ment som ei pasning til meg, roper jeg: "Unnkskyld, i sku ha rukke den!" som en rein impuls eller noe sånt. Det vesentlige her er å legge merke til det personlige pronomenet og verbformene. Vanligvis vil jo jeg så språkforvirra som jeg er (i forhold til hvor jeg har bodd store deler av livet) si "jeg", men her kom det ut som "i". Og verbformene "sku" og "rukke" er vel heller ikke noe jeg bruker til vanlig (sjølvom de kan forekomme). Det kan derfor virke som om den fjerdedelen av meg som har opphav fra romsdalen i et litt ubetenksomt øyeblikk prøvde å komme til liv. Og det har jeg egentlig ikke noe stort problem med (sjølvom jeg er sjølverklært sunnmøring (men det er jo egentlig bare 25% det også)). Det hele var bare litt merkelig.

I vil difor prøve å skrive ta avsnittet her på ei god blanding tå romsdaling og nynorsk (mæ vekslande hell):
Her kjæm ei lita presisæring om kor stor del tå me som hære te i ulike dela tå landet. Sånn i utgangspunktet, viss i ikkje gjeng lenger bak enn te besteforeldra mine, so e i 25% sunnmøring, 25% romsdaling og 50% austlending. Mæn i trur no at sa tala ikkje vert heilt(hælt) rekti. For i he aldri budd på austlandet, mæn derimot he i budd fole lenge på grensa mellom sunnmøre og romsdal (egentli i romsdal, sia hæmplassa mi e Væs(t)næs), og so ligg slektsgarda i Engesetdalen (på sunnmøre). Difor må i vare ijallfall rondt 35% romsdaling, 35% sunnmøring og 30% austlending. So det e ikkje so kjøle, fole, gale som æn kainn tru. I e ailltså ganske mykji tå både romsdaling og sunnmøring i! Ta her va fole arti. Kanskje i må skrive nåkka meir på romsdaling æn anna gong, men no e i so klar at i nesten fe ilt/låkt i haua mine (i va jo litt kle(æ)n for nåkkon daga sia). So no trur i at i må gjære me ferdi snart.

Det blei ikke veldig god romsdalsk (men så er jo romsdalsk ganske sammensatt, det er f.eks. en god del forskjeller på væstnæsinga, gossinga og fræninga (og jeg har blanda og valgt til dels veldig breie former); tar gjerne imot kommentarer om feil fra dere som virkelig bruker romsdalsk), og det er ikke lett å skrive på ei dialekt man ikke bruker, sjølvom jeg egentlig burde kunne den godt (hadde gått bedre med en romsdaling til stede under skrivinga til litt hukommelsesoppfrisking). Avslutter med noen presiseringer om dialekta mi. De fleste tror at det er ei østlandsdialekt. Det er helt feil. Den hører nemlig ikke til noen plass i det hele tatt. Det er ei veldig fri form form for bokmål (i den grad det går an å snakke et skriftspråk), med bruk av de mest liberale formene og innslag av noen dialektsord og bøyningsmønster fra de plassene jeg har bodd!

(beklager at det her blei et til tider veldig uryddig og ustrukturert blogginnlegg; jeg måtte bare frigjøre noen tanker!)

Dager igjen til første eksamen: 23
Dager igjen til siste eksamen: 39

Dagens bibelvers:

"Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale." 1.Mos 11,7