Stillhet kan være en god ting, men når man føler man burde sagt noe og det eneste tankene klarer å kretse rundt er: "Hva skal jeg si?", da blir stillheten plutselig veldig trykkende. Jeg er litt for flink til det. Så til alle som har opplevd litt stillhet fra meg; beklager, jeg prøver så godt jeg kan.
Det er forresten ganske fint å få haike hjem en sein kveld når sykkelen er punktert (tusen takk!). Det er litt mindre fint å finne ut at halvparten av tinga mine er glemt igjen i Betania. Heldigvis har jeg flere sykler og kan sykle ned å hente. Men hvor er hjelmen min? Jo, i bilen! Distré. Neida!
(forresten kjempefornøyd med bibelverset i dag (natt)) <^_^>
Dagens biblevers:
"Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender, slik som vi bød dere, så at dere kan omgås sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge hjelp fra noen." 1.Tess 4,11-12
4 kommentarer:
Da var tinga i Betania henta og slangen lappa. Og når jeg først var igang blei tannhjula bak skifta. Trur jeg dropper innbrudd i bil, så hjelmen får ligge til i morra. God natt!
Det er fint med folk man kan være stille sammen med uten at det blir trykkende. Det er fint å være stille sammen med deg.
Men det kan bli en trykkende stillhet sammen med personer som man egentlig kan være stille med uten at det blir trykkende når det er noe man gjerne skulle sagt som man ikke finner ord til.
Sant nok. Men ofte så tror jeg at den typen trykkende stillhet bare oppleves som trykkende stillhet for den som har noe som man gjerne skulle sagt men ikke finner ord på, og kanskje ikke oppleves som like trykkende for den som man tenker burde hørt dette man tenker på. Hvis det gav mening... Jeg syns forresten at det kan være lettere om man sender en sms på forhånd der man informerer om at det er noe man har lyst å si men at det er stress å finne ordene. Da er det ikke like lett å pingle ut og man må bare kaste seg ut i det. Samtidig så slipper man å finne en smooth måte å skifte samtaletema på ;-)
Legg inn en kommentar