Pakkeselet og den lange reisen

Det var en gang en tidlig mandagsmorgen at en sykkel lasta med 20kg bagasje, 3kg mat og drikke og en 70kg tung syklist (med 5kg på ryggen) starta på en tur ut fra Trondheim

På vegen fikk syklisten overraskende nok se en noe eksotisk fugl.

Etter å ha vært på vegen i 75km tok han seg en velfortjent hvil på fjellet, der han blant annet spiste en ganske så kaloririk browniesbit. Men vegen gikk videre.

Etter langt om lenge kom han til ingenmannsland. Der så han seg både til øst og til vest, og det så faktisk ganske så likt ut. Men 100m lenger fram så han at han var på veg inn i hjemlige trakter.

Det gikk noe tungt videre og medvinden hadde misforstått og blåste i feil retning. Til slutt (etter 15 mil og 6 timer på sykkelen) fikk han seg en velfortjent hvil ute på fjorden. Der støtte han på en trivelig, snakkesalig og litt bortkommen tsjekker som hadde lagt ut fra Trondheim dagen før. Han spurte så vennlig om å få slå følge på vegen til Molde. "Vil du være med, så heng på" sa syklisten og så la de avgårde i et litt roligere tempo. Tsjekkern lå bak hele vegen og var overmåte imponert over farta. Imponert var han også over landskapet og de vakre bruene. Det gikk derfor bort en drøy time til guiding, kartforklaring og bildetaking.

Etter 22 mil, 11.5 timer (9 timer effektivt), 7500 forbrente kalorier, 4 boller, mye brownies, 1.5L Cola, 2 brødskiver, 1 banan, en god del sjokolade og et ukjent antall liter vann kom en glad og fornøyd syklist

hjem til Vestnes.

Og snipp, snapp snute, så var den lille historia ute. Syklisten er derimot inne og må komme seg i seng, så han kan stå opp tidlig neste dag for å springe rundt med (og kanskje fortelle eventyr til) alle de små barnehageungene.

Dagens bibelvers:

"For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet." 2.Pet 1,16