Korset!

Nok en 17. mai går mot slutten. Og jeg er både glad og lei meg; mest glad. Man får mange tanker etter en sånn dag. Vi har så mye å feire, og så mye å være takknemlig for. Vi er utrulig rikt velsigna. Så når jeg går rundt i byen og ser på alle flagga som vaier i vinden, og alle ungene som roper "Hipp, hipp,... HURRA", og vifter med flagget sitt så blir jeg glad. Men så begynner jeg å tenke litt (noe jeg gjør litt for ofte): Hvor mange tenker over hva korset i flagget betyr? Takker vi Gud for alt Han har velsigna oss med? Ikke gløm det i all feiringa.

Her under korset kneler jeg ned,
her under korset finner jeg fred,
hva som enn møter meg,
hva som enn skjer,
her under korset jeg frykter ei mer.

Og han lille karen her:

har feira sin første 17. mai uten at jeg fikk være med. :( Også har han lært seg å gå. Syns han kunne venta med det til neste helg.

Dagens bibelvers:

"Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset." Kol 2,14