Til bursdagen min i fjor fikk jeg en stor og fin gul ballong med smilefjes som kort på gava fra Martin og Ingvild. Den ballongen har liggi på bokhylla mi og smilt til meg helt siden da. På tunge og triste dager har jeg kunnet se opp på hylla og blitt møtt av et stort smil. For noen dager siden observerte jeg imidlertid at den (kom aldri så langt at den fikk et navn) hadde begynt å skrante litt. Og de siste dagene har den blitt mindre og mindre og stadig mer skrukkete. Det var jo bare å forvente. Ballonger har ikke den lengste levealderen, men det er jo trist allikevel. Den har jo tross alt vært et lyspunkt på hylla mi i omtrent 7 måneder. Jeg skal la den ligge litt til (har flytta den ned på skrivepulten nå), men jeg skjønner at det går mot slutten. Så gjenstår det bare å si takk for 7 gode måneder. Av luft (og litt hydrokarboner) er du kommet, til luft (og litt hydrokarboner) skal du bli. Takk for alt.
For bare noen få dager siden var den fortsatt glatt og fin (men mye mindre enn da den var ny)
I dag er det ikke mye igjen, og skrukkene begynner å bli mange. Men den gir ikke opp og smiler fortsatt.
Dager igjen til fjerde og siste eksamen: 2
Dagens bibelvers:
"Når de var motløse, smilte jeg til dem. Mitt ansikts lys kunne de ikke formørke." Job 29,24
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar