Noen har kanskje fått med seg at jeg det siste året har prøvd å tilegne meg kunnskap om den kunsten det er å få ned en kaffekopp uten å føle altfor stort ubehag. Foreløpig må jeg si at det går heller dårlig og det trengs nok ei evaluering av hele prosjektet. Jeg kan ikke fortsette å gå rundt gruten, men heller stille det viktige spørsmålet: Hvilke løsninger finnes?
(Vel kaffe er jo ei løsning i seg sjøl; det er jo tørka og brente kaffebønner som blir malt og løst opp i varmt vann.)
Jeg trur svaret ligger i mengdetrening. Inntil nå har kaffedrikkinga kun foregått utafor eget hus og hjem, og det er tydeligvis ikke nok. I går gikk jeg derfor til innskaffelse av pulverkaffe, og ikke hvilken som helst pulverkaffe; nemlig First Price. Fra bekjentskaper som er langt inne i kaffedrikkinga sine hemmeligheter har jeg forstått at pulverkaffe ikke er noe å trakte etter. Men planen er som følger: Hvis jeg klarer å få i meg nok ekkel First Price pulverkaffe (den er faktisk verre enn andre pulverkaffevarianter jeg har prøvd), så vil sikkert ikke skikkelig kaffe smake så ille lenger.
Dagens bibelvers:
"Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde uforskyldt." Åp 21,6
3 kommentarer:
Det var faktisk nesten genialt. Tenkte for nokre år sidan at eg skulle byrje på eit liknande prosjekt sjølv, men så fann et ut at eg orkar ikkje å tvinge i meg noko ekkelt skvip berre på grunn av at det er det "ein skal gjere" i sosiale samanhengar. Livet utan kaffe er eigentleg ganske greit:)
Haha! Du fikk inn noen fine tørre der ja ;o)
Lykke til! Jeg holder meg til te.. :)
Ja, jeg var godt fornøyd med dem. :)
Kjem nok te å holde me te teen. Det ter se litt bedre. :p
Legg inn en kommentar