For to uker sida satte jeg igang et lite planteprosjekt. Leiligheta mi trengte ei plante og på kjøkkenbenken lå det noen mangoer. Konklusjon: Plant ei mangoplante.
Første steg var å komme seg inn til mangosteinen. Det ble gjort ved å spise mangoen. Så var det å komme inn til frøet. Det kan gjøres enten ved å legge steinen i vann og vente til den åpnes, eller ved å skjære den forsiktig opp (mangel på tålmodighet førte til siste løsning).
Så la jeg den halveis dekt med vann og lot den ligge varmt ei ukes tid. Da hadde det begynt å stikke ut noe som kunne likne på ei rot (eller ei plante?), så da kjøpte jeg ei blomsterpotte og litt jord (evt. veldig mye jord da det var billigst pr liter) og satte frøet i jorda. Var litt usikker på hva som var opp og ned, men satsa på at frøet kom til å finne ut av det sjøl. Så var det bare å vente tålmodig. Etter nesten ei uke med godt stell (god vanning og bygging av plastfoliedrivhus rundt potta) hadde det skjedd lite på fredag.
På fredag ettermiddag dro jeg på høstweekend med ungdomsforeninga i Betania (kanskje mer om den seinere) og var litt småbekymra for hvordan det stakkars frøet skulle klare seg aleine. Og hva venta meg da jeg kom tilbake i ettermiddag:
Spennende!
Dagens bibelvers:
"Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst." 1.Kor 3,6
1 kommentar:
Og den fortsetter å skyte til værs. 7cm høy nå, vokst 3 cm siden i går. :)
Legg inn en kommentar