Det her blir kanskje litt det samme som en del jeg har skrivi om før, men det hjertet (eller kanskje hjernen) flyter over av det taler munnen (eller skriver fingrene).
Bibelen sier at vi skal vente på Gud (Sal 37,34 + flere). Jeg syns egentlig det er et litt merkelig uttrykk. Det virker liksom som om Gud henger etter, og vi må vente på at Han skal ta oss igjen. Og sjøl om vi veit at det egentlig ikke stemmer, så trur jeg det er lett for at den tanken sniker seg inn allikvel. -Nå har jeg bedt og bedt om det og det i flere måneder; nå er det på tide med et svar Gud! Er det ikke fryktelig lett å tenke sånn?
Men den ventinga her ligger vel på et annet plan. Gud er ikke sein med å oppfylle det han lover (2.Pet 3,9), men han har ei anna tidsramme enn oss. Og når vi må vente på Han er det fordi vi har springi fra Han. Det er ikke første mann til mål som gjelder. Gud har satt ei idealtid, og Han vil at vi skal nå fram på akkurat den tida. Da må vi av og til stoppe opp og vente til Han som har klokka kommer og forteller oss hvordan vi ligger an.
Eventuelt kan det være at vi har rota oss skikkelig bort sånn som sau nummer 100 (Luk 15,4-7). Bør vi da springe videre å komme enda mer på styr? Nei, da kan det være lurt å sette seg ned, rope til Gud og vente på at Han vil føre deg tilbake på sporet.
Vær trygg på at Gud har en plan for livet ditt, og vær trygg på at Han vil fullføre den til si tid hvis du lar Han få lov til det.
Dagens bibelvers:
"Når tiden er inne, blir det sagt til Jakob og til Israel hva Gud vil gjøre." 4.Mos 23,23b
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar