Noen har kanskje fått med seg at jeg det siste året har prøvd å tilegne meg kunnskap om den kunsten det er å få ned en kaffekopp uten å føle altfor stort ubehag. Foreløpig må jeg si at det går heller dårlig og det trengs nok ei evaluering av hele prosjektet. Jeg kan ikke fortsette å gå rundt gruten, men heller stille det viktige spørsmålet: Hvilke løsninger finnes?
(Vel kaffe er jo ei løsning i seg sjøl; det er jo tørka og brente kaffebønner som blir malt og løst opp i varmt vann.)
Jeg trur svaret ligger i mengdetrening. Inntil nå har kaffedrikkinga kun foregått utafor eget hus og hjem, og det er tydeligvis ikke nok. I går gikk jeg derfor til innskaffelse av pulverkaffe, og ikke hvilken som helst pulverkaffe; nemlig First Price. Fra bekjentskaper som er langt inne i kaffedrikkinga sine hemmeligheter har jeg forstått at pulverkaffe ikke er noe å trakte etter. Men planen er som følger: Hvis jeg klarer å få i meg nok ekkel First Price pulverkaffe (den er faktisk verre enn andre pulverkaffevarianter jeg har prøvd), så vil sikkert ikke skikkelig kaffe smake så ille lenger.
Dagens bibelvers:
"Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde uforskyldt." Åp 21,6
Det var faktisk nesten genialt. Tenkte for nokre år sidan at eg skulle byrje på eit liknande prosjekt sjølv, men så fann et ut at eg orkar ikkje å tvinge i meg noko ekkelt skvip berre på grunn av at det er det "ein skal gjere" i sosiale samanhengar. Livet utan kaffe er eigentleg ganske greit:)
SvarSlettHaha! Du fikk inn noen fine tørre der ja ;o)
SvarSlettLykke til! Jeg holder meg til te.. :)
Ja, jeg var godt fornøyd med dem. :)
SvarSlettKjem nok te å holde me te teen. Det ter se litt bedre. :p